I databehandling er sticky biten (forkortet 'S') et tillatelsesattributt som kan settes på en fil eller katalog. Den kontrollerer hvem som kan slette eller gi nytt navn til en fil eller katalog og brukes vanligvis til å forhindre uønskede endringer i filer eller kataloger.

Kristy bit forklart:

- Når den klebrige biten er satt, kan bare eieren av filen eller katalogen eller rotbrukeren (administratoren) slette eller gi den nytt navn.

- Når sticky biten ikke er satt, kan enhver bruker med skriverettigheter til katalogen slette eller gi nytt navn til filen eller katalogen.

- Opprinnelig designet for Unix-operativsystemet, støttes den klebrige biten fortsatt i Linux, macOS, FreeBSD og andre Unix-lignende systemer.

Vanlig bruk av Sticky Bit:

1. Delte kataloger :Sticky-biten brukes ofte på delte kataloger som /tmp eller /var/tmp for å hindre vanlige brukere i å slette hverandres midlertidige filer.

2. Redaktører :Noen tekstredigerere, for eksempel nano, kan sette sticky-biten på en midlertidig fil for å forhindre at den slettes før redigeringsprogrammet lukkes.

3. Sikre plasseringer :Sticky-biten kan settes på sensitive eller systemkritiske kataloger for å hindre uautoriserte brukere i å gi nytt navn eller flytte filer.

Innstilling av sticky bit gir ikke ytterligere tillatelser til å slette eller endre navn på filer; dens primære formål er å begrense andre fra å gjøre det.

Når det gjelder fil- og katalogeierskap og tilgangstillatelser, bør system- og individuelle sikkerhetsretningslinjer følges for å sikre passende tilgangskontroll og systemintegritet.