Mainframe -datamaskiner var ikke Masseprodusert på samme måte som personlige datamaskiner eller smarttelefoner er i dag. Her er grunnen:

* Høye kostnader: Mainframes var (og er fortsatt) ekstremt dyre, og kostet millioner av dollar. Dette gjorde dem først og fremst tilgjengelige for store organisasjoner som banker, offentlige etater og store selskaper.

* Spesialisert formål: Mainframes ble designet for spesifikke, komplekse oppgaver som storskala databehandling, transaksjonsbehandling og vitenskapelig databehandling. Deres applikasjoner var ikke så utbredte som generelle datamaskiner.

* Begrenset etterspørsel: På grunn av deres høye kostnader og spesialiserte formål, var etterspørselen etter mainframes relativt lav sammenlignet med massemarkedet for forbrukerelektronikk.

* Kompleksitet og tilpassbarhet: Mainframes var svært komplekse maskiner, ofte spesialbygget for å imøtekomme de spesifikke behovene til brukerne sine. Dette gjorde masseproduksjonen utfordrende og mindre kostnadseffektiv.

I stedet for masseproduksjon, ble hovedrammer produsert i mindre mengder med fokus på høy kvalitet og pålitelighet.

Imidlertid er det noen få unntak:

* IBMs system/360: Denne serien med mainframes var en betydelig avgang fra tidligere modeller, med sikte på standardisering og kompatibilitet. Dette førte til høyere produksjonsvolumer enn tidligere hovedrammer, selv om det fremdeles ikke er i massemarkedsskala.

* IBMs system/370: Denne serien utvidet videre standardiseringen og kompatibiliteten til systemet/360, noe som førte til enda høyere produksjonstall.

Avslutningsvis: Mens mainframes ikke ble masseprodusert på samme måte som forbrukerelektronikk, var det forsøk på å øke produksjonsvolumet gjennom standardisering og kompatibilitet. Deres høye kostnader, spesialiserte formål og begrensede etterspørsel betydde til slutt at de aldri virkelig ble masseprodusert.