Rotter har en eksepsjonell luktesans. Luktløkene deres, som er ansvarlige for å behandle lukter, er proporsjonalt større enn menneskers. De kan oppdage lukt i konsentrasjoner som er mye lavere enn mennesker og er i stand til å skille mellom et bredt utvalg av dufter. Denne sterke luktesansen er avgjørende for å finne mat, unngå rovdyr og kommunisere med andre rotter.

Hørselssans:

Rotter har utmerkede hørselsevner. Ørene deres er designet for å fange opp et bredt spekter av frekvenser, inkludert ultralydlyder som er utenfor rekkevidden til menneskelig hørsel. Dette lar dem oppdage høye lyder produsert av rovdyr, som ugler og slanger. Rotter kan også bevege ørene uavhengig, noe som hjelper dem med å finne kilden til en lyd nøyaktig.

Berøringssans:

Rotter har en høyt utviklet berøringssans, formidlet av sensitive værhår og beskyttende hår på kroppen. Disse værhårene er rikelig rundt nesen, munnen og over øynene, og gir dem detaljert informasjon om omgivelsene. De bruker værhårene sine til å navigere i mørke eller rotete omgivelser og for å oppdage hindringer eller endringer i overflatetekstur.

Smakssans:

Rotter har en god smakssans, og deres preferanser kan påvirkes av ulike faktorer som smak, tekstur og temperatur. De har smaksløker på tungen og taket av munnen, som lar dem skille mellom forskjellige smaker, inkludert søtt, surt, bittert og salt.

Synssans:

Rotter har relativt dårlig syn sammenlignet med andre sanser. De er dikromater, noe som betyr at de bare kan oppfatte et begrenset utvalg av farger og er mindre følsomme for visse nyanser, inkludert rødt og grønt. Synet deres er best tilpasset dårlige lysforhold og er spesielt følsomme for bevegelser.

Totalt sett har rotter en kombinasjon av høyt utviklede sanser, inkludert en eksepsjonell luktesans, utmerket hørsel, følsomme berøringsevner og en rimelig smakssans. Deres begrensede syn kompenseres for av andre sensoriske styrker som gjør dem i stand til å navigere og overleve effektivt i omgivelsene.