En surrogatnøkkel er en unik identifikator som brukes til å representere en enhet i en database, uavhengig av dens eksterne identifikasjonsattributter. Det er en erstatning for den naturlige nøkkelen. De genereres for det meste som et automatisk økende serienummer i raden, men kan også genereres ved hjelp av tilfeldige tall, hash-verdier eller UUID-er (universelt unike identifikatorer).

Fordeler med surrogatnøkkel

* Forenkler databasedesignet ved å redusere kompleksiteten og redundansen forbundet med bruk av naturlige nøkler

* Sikrer unikhet og integritet til primærnøkkelen

*Unngår den potensielle ytelseseffekten av å bruke store eller sammensatte naturlige nøkler i spørringer og sammenføyninger.

Ulemper med surrogatnøkkel

* Introduserer et ekstra nivå av abstraksjon mellom den virkelige entiteten og dens representasjon i databasen

*Krev riktig ledelse for å sikre at de genereres og tildeles unikt og konsekvent.

Når skal jeg bruke en surrogatnøkkel?

Surrogatnøkkel brukes vanligvis:

* Når enhetens naturlige nøkkel ikke er garantert unik (for eksempel et kundenavn).

* Når enhetens naturlige nøkkel er kompleks (for eksempel en kombinasjon av flere attributter)

* Når det er behov for å skille primærnøkkelen fra forretningslogikken knyttet til enheten

* Når den naturlige nøkkelen kan endres over tid, er fremstilling uegnet som en stabil, langsiktig identifikator.