Historien til tastaturet kan spores tilbake til midten av 1800-tallet da skrivemaskiner ble oppfunnet. De første skrivemaskinene, utviklet på 1860-tallet, hadde et tasterarrangement som var basert på oppsettet til trykkpressen. De mest brukte bokstavene, som "e", "t", "a" og "o," ble plassert i midten av tastaturet for å gjøre dem lettere å skrive.

QWERTY-oppsettet

QWERTY-oppsettet, som fortsatt er standardoppsettet som brukes på de fleste tastaturer i dag, kom til som et resultat av et tilfeldig møte mellom skrivemaskinoppfinneren Christopher Latham Sholes og en telegrafoperatør ved navn James Densmore. På 1870-tallet jobbet Sholes og Densmore med en skrivemaskin da de la merke til at de gjorde hyppige feil. De innså at problemet var at tastene for de mest brukte bokstavene var for tett sammen.

For å løse dette problemet, omorganiserte de tastene slik at de mest brukte bokstavene ble plassert lenger fra hverandre. De la også til en mellomromstasten for å forhindre at tastene fester seg sammen. Dette arrangementet, som nå er kjent som QWERTY-oppsettet, gjorde skrivingen mye enklere og raskere.

QWERTY-oppsettets utholdenhet

QWERTY-oppsettet ble raskt standarden for skrivemaskiner og etter hvert for datamaskiner. Til tross for sin kjente ineffektivitet (f.eks. med de mest brukte bokstavene ikke plassert i de mest ideelle ergonomiske posisjonene), har QWERTY-oppsettet forblitt standarden på grunn av dens allestedsnærværende og den enkle overgangen fra skrivemaskiner til datamaskiner.