Alle mnemoniske enheter gi en "cue" til informasjonen som skal huskes. Når signalet støtes på, hentes informasjonen frem fra langtidsminnet via en gjenfinningsmekanisme kjent som spredningsaktivering . Spredningsaktivering er et nevrologisk fenomen som oppstår når en nevron avfyrer og stimulerer avfyringen av andre nevroner som er knyttet til den. I sammenheng med hukommelse skjer spredningsaktivering når signalet stimulerer avfyringen av nevroner som er koblet til nevronene som representerer informasjonen som skal huskes. Denne prosessen, kjent som "erindring", gjør at informasjonen kan hentes fra minnet.

Her er en mer detaljert forklaring på hvordan mnemoniske enheter fungerer :

1. Forening :Stikkordet fungerer som en trigger som aktiverer den tilknyttede informasjonen i langtidsminnet.

2. Bilder :Å lage levende mentale bilder av informasjonen som skal huskes, gjør den mer minneverdig og lettere å huske. Visuelle bilder har vist seg å forbedre minnet ved å fremme dannelsen av sterke assosiasjoner mellom signalet og informasjonen.

3. Rim, rytme og melodi :Å lage et rim eller en sang kan gjøre informasjonen lettere å huske ved å lage en minneverdig struktur og rytme. Dette er spesielt nyttig for å huske lister over elementer eller komplekse konsepter.

4. Chunking :Å bryte ned informasjon i mindre, håndterbare "biter" gjør det lettere å behandle og huske. Denne teknikken er spesielt effektiv for å huske lange sekvenser med informasjon, for eksempel telefonnumre eller lister.

5. Organisasjon :Organisering av informasjon i en logisk struktur, for eksempel et hierarki eller et flytskjema, gjør det lettere å forstå og huske. Denne teknikken brukes ofte til å huske komplekse konsepter eller store mengder informasjon.

6. Repetisjon :Å gjenta informasjonen som skal huskes, forsterker minnesporet og gjør den mer motstandsdyktig mot å glemme.

7. Følelser :Å assosiere informasjonen som skal huskes med sterke følelser kan forbedre minnet. Denne teknikken brukes ofte til å huske viktige hendelser eller personlige opplevelser.

8. Humor :Å bruke humor kan skape en minneverdig assosiasjon som hjelper til med å huske informasjonen.

9. Aktiv tilbakekalling :Å bevisst forsøke å huske informasjon, uten å se på kilden, styrker minnesporet og forbedrer langtidsoppbevaring.

10. Fortelling :Å lage en historie eller en fortelling rundt informasjonen som skal huskes, kan bidra til å gjøre den mer minneverdig og organisert.