Protokoller som ikke garanterer levering, men fungerer med veldig lav overhead, og prioriterer hastighet og effektivitet fremfor pålitelighet, faller ofte i kategorien tilkoblingsfri protokoller. Noen fremtredende eksempler inkluderer:

* Bruker Datagram Protocol (UDP): UDP er en mye brukt protokoll for applikasjoner som videostreaming, online spill og DNS -oppslag. Den overfører datapakker uten å etablere en forbindelse, noe som fører til raskere overføring, men potensielt mister data hvis nettverksforholdene blir upålitelige.

* Internet Control Message Protocol (ICMP): ICMP er ansvarlig for nettverksdiagnostikk og feilrapportering. Den bruker UDP som transportlag, noe som betyr at det ikke garanterer levering.

* Datagram Congestion Control Protocol (DCCP): Denne protokollen, mens den tilbyr noen overbelastningskontrollmekanismer, garanterer fremdeles ikke levering som TCP.

Nøkkelegenskaper for disse protokollene:

* Ingen tilkoblingsinstitusjon: Data sendes direkte uten overhead for å sette opp en tilkobling.

* Best-innsatslevering: Nettverket prøver å levere dataene, men garanterer ikke ankomst.

* lav overhead: De prioriterer hastigheten og minimerer mengden data som er sendt for kontrollinformasjon.

Når du skal bruke dem:

Disse protokollene er egnet for applikasjoner der:

* Hastighet og effektivitet er avgjørende: De minimerer latens og båndbreddeforbruk.

* Datapap er akseptabelt: Noe datatap er tålelig eller kan håndteres ved overføringsmekanismer på applikasjonsnivå.

* Pålitelig levering er ikke kritisk: Programmer som kan håndtere tap av data eller har alternative strategier på plass.

Viktig merknad: Mens disse protokollene prioriterer hastighet, mangler de ofte pålitelighetsgarantier som tilbys av protokoller som TCP (transmisjonskontrollprotokoll), noe som sikrer pålitelig levering gjennom mekanismer som anerkjennelser og overføring.