En digital datamaskin krever grunnleggende flere flip-flops for å utføre ulike operasjoner. Antall flip-flops som trengs kan variere avhengig av datamaskinens spesifikke design og arkitektur. Her er noen viktige områder hvor flipflops ofte brukes:

1. Registrere :Flip-flops brukes til å konstruere registre, som brukes til å lagre data og mellomresultater under beregninger. Hvert register består vanligvis av en gruppe flip-flops som kan lagre et spesifikt antall biter.

2. Aritmetic Logic Unit (ALU) :ALU er ansvarlig for å utføre aritmetiske og logiske operasjoner som addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og logiske sammenligninger. Hver operasjon kan kreve flere flip-flops for å lagre operander, mellomresultater og flagg (som bære- eller overløpsflagg).

3. Kontrollenhet :Kontrollenheten er ansvarlig for å orkestrere sekvensen av operasjoner i en datamaskin. Den bruker flip-flops for å lagre den nåværende tilstanden til programmet og for å kontrollere flyten av data og instruksjoner.

4. Minneadresseregistre :Flip-flops brukes i minneadresseregistre for å lagre adressene til minneplasseringer for lese- eller skriveoperasjoner.

5. Programteller :Programtelleren lagrer adressen til neste instruksjon som skal utføres. Den består av en serie flip-flops som øker eller reduserer for å holde styr på instruksjonsadressen.

Det spesifikke antallet flip-flops som kreves i en digital datamaskin avhenger av kompleksiteten og funksjonaliteten til systemet. For eksempel kan en enkel mikrokontroller ha noen hundre flip-flops, mens en høyytelses serverprosessor kan ha flere milliarder flip-flops. Tettheten og miniatyriseringen av flip-flops har vært avgjørende for den økende datakraften og mulighetene til digitale datamaskiner over tid.