AFM-datamaskinminne (atomic force microscope data memory) er en hypotetisk form for dataminne basert på atomic force mikroskop. Det foreslås å være i stand til å lagre informasjon i atomskala, noe som potensielt muliggjør mye større lagringskapasitet enn dagens teknologier som magnetiske harddisker og flashminne.

Det grunnleggende prinsippet bak AFM-dataminne er å bruke AFM-tuppen til å manipulere individuelle atomer eller molekyler på et substrat, og skape mønstre som representerer lagrede data. AFM-spissen styres med høy presisjon, noe som gjør det mulig å lage svært små og tette datalagringsstrukturer.

En potensiell fordel med AFM-dataminne er dens høye lagringstetthet, ettersom dataene er lagret i atomskala. Det er anslått at AFM-datamaskinminne potensielt kan oppnå lagringstettheter på opptil 1 terabit (1 billion bits) per kvadratcentimeter, som er betydelig høyere enn dagens teknologier.

En annen fordel med AFM-dataminne er dens ikke-flyktige natur, noe som betyr at dataene beholdes selv når strømmen er slått av. Dette i motsetning til DRAM, som krever konstant strøm for å opprettholde de lagrede dataene.

AFM-dataminne er imidlertid fortsatt i høy grad en hypotetisk teknologi og står overfor flere utfordringer før den kan implementeres praktisk talt. En utfordring er vanskeligheten med å kontrollere AFM-spissen nøyaktig for å manipulere atomer eller molekyler nøyaktig og pålitelig. En annen utfordring er den langsomme hastigheten til AFM, som vil gjøre lesing og skriving av data relativt treg sammenlignet med dagens teknologier.

Totalt sett viser AFM-dataminne lovende som en potensiell fremtidig teknologi for datalagring med ultrahøy tetthet, men betydelig forskning og utvikling er fortsatt nødvendig for å overvinne utfordringene og bringe det til praktisk virkelighet.