I sin opprinnelige betydning refererte begrepet "maskinvare" til fysiske maskiner og verktøy, spesielt de laget av harde materialer som metall eller tre. Den omfattet et bredt spekter av gjenstander som ble brukt til konstruksjon, bygging og produksjon. Begrepet maskinvare slik vi forstår det i sammenheng med datamaskiner dukket imidlertid opp senere.

Sammenhengen mellom den historiske betydningen av maskinvare og datamaskiner kan spores til de første dagene med databehandling da maskinene var store, komplekse og fysisk imponerende. Begrepet "maskinvare" ble brukt på de fysiske komponentene og enhetene som utgjorde disse tidlige datamaskinene. Disse inkluderte stormaskinen eller den sentrale prosessorenheten (CPU), input/output (I/O)-enheter som tastaturer og skrivere, lagringsmedier som magnetbånd og hullkort, og ulike elektroniske kretser og komponenter.

Etter hvert som datamaskiner utviklet seg og ble mer kompakte, fortsatte begrepet "maskinvare" å bli brukt for å beskrive de fysiske komponentene i et datasystem. Dette inkluderer den sentrale prosessorenheten (CPU), tilfeldig tilgangsminne (RAM), lagringsenheter (harddisker, solid-state-stasjoner), inngang/utgang (I/O)-porter (USB, HDMI, etc.), grafikkort , lydkort, nettverkskort og andre utvidelseskort.

I motsetning til maskinvare, refererer begrepet "programvare" til instruksjonene og programmene som kontrollerer og administrerer operasjonene til en datamaskin. Programvare inkluderer operativsystemet, applikasjonsprogramvaren og diverse andre programvarekomponenter som kjører på datamaskinen.

I moderne databehandling omfatter begrepet "maskinvare" alle de fysiske komponentene og enhetene som utgjør et datasystem. Det danner det konkrete grunnlaget som programvaren fungerer på, og gir de nødvendige ressursene og funksjonaliteten for å utføre oppgaver, behandle data og muliggjøre brukerinteraksjon.