Det er vanskelig å si hvilken datagenerasjon som er best, da hver generasjon har sine egne fordeler og ulemper. Noen mennesker foretrekker kanskje de eldre generasjonene på grunn av sin enkelhet, mens andre kanskje foretrekker de nyere generasjonene for deres kraft og allsidighet. Til syvende og sist avhenger den beste datamaskingenerasjonen for en bestemt person av deres spesifikke behov og preferanser.

Her er en kort oversikt over de forskjellige datamaskingenerasjonene:

* Første generasjon (1940–1959) :Vakuumrørdatamaskiner var den første typen datamaskiner som ble utviklet. De var store, dyre og krevde mye strøm for å drive.

* Andre generasjon (1959–1964) :Transistordatamaskiner var mindre, raskere og mer pålitelige enn vakuumrørdatamaskiner. De brukte også mindre strøm og var rimeligere.

* Tredje generasjon (1964–1975) :Datamaskiner med integrerte kretser (IC) var enda mindre, raskere og mer pålitelige enn transistordatamaskiner. De var også de første datamaskinene som ble solgt til allmennheten.

* Fjerde generasjon (1975–1989) :Datamaskiner med svært stor skala integrasjon (VLSI) var de første datamaskinene som ble bygget med mikroprosessorer. De var mye mindre, raskere og kraftigere enn tidligere generasjoner av datamaskiner.

* Femte generasjon (1989-i dag) :Denne generasjonen datamaskiner er preget av bruk av kunstig intelligens (AI) og parallell prosessering. Femte generasjons datamaskiner er i stand til å utføre oppgaver som tidligere var umulige for datamaskiner, som å gjenkjenne menneskelig tale og forstå naturlig språk.

Fremtiden til databehandling vil sannsynligvis se enda flere fremskritt innen datateknologi. Sjette generasjons datamaskiner kan bruke kvantedatabehandling, noe som vil gi enda større prosessorkraft og muligheten til å løse problemer som for øyeblikket er umulige.