Transistorer erstattet vakuumrør som den primære byttemekanismen i datamaskiner, noe som muliggjør raskere prosesseringshastigheter og redusert strømforbruk.

Integrated Circuits (ICs) miniatyriserte elektroniske kretser på en enkelt halvlederbrikke, noe som muliggjør mer komplekse og kompakte datamaskiner.

Large Scale Integration (LSI) teknologi muliggjorde integrering av tusenvis eller til og med millioner av transistorer på en enkelt IC, noe som øker datakraften ytterligere.

Very Large Scale Integration (VLSI) teknologi fortsatte trenden med miniatyrisering, noe som muliggjorde enda høyere nivåer av integrering og ytelse.

Mikroprosessor introduserte konseptet med en enkelt, selvstendig prosesseringsenhet som kan programmeres til å utføre en rekke oppgaver.

Personlige datamaskiner (PC-er) brakte datakraft til individuelle brukere, demokratiserte tilgang til teknologi og muliggjorde utbredt bruk.

Graphical User Interfaces (GUIer) gjort datamaskiner enklere å bruke ved å introdusere grafiske elementer og ikoner, noe som reduserer avhengigheten av kommandolinjegrensesnitt.

Internett teknologier, spesielt utviklingen av Internett og World Wide Web, koblet sammen datamaskiner globalt og revolusjonerte kommunikasjon, samarbeid og informasjonsdeling.

Parallell databehandling dukket opp som en måte å utnytte kraften til flere prosessorer som jobber samtidig for å løse komplekse problemer.

Cloud Computing introduserte en databehandlingsmodell der ressurser, som lagring og prosessorkraft, kan nås eksternt over internett, noe som reduserer maskinvarekostnader og øker fleksibiliteten.

Quantum Computing lover eksponentielle hastigheter for visse typer beregninger, med potensial til å revolusjonere felt som kryptografi, finans og materialvitenskap.