En datamaskin lagrer data ved hjelp av et binært system, som betyr at all data er representert ved hjelp av to sifre:0 og 1. Disse sifrene brukes til å lage binære tall, som deretter brukes til å representere tegn, tall og andre typer data.

For eksempel er bokstaven "A" representert av det binære tallet 01000001. Dette tallet er lagret i datamaskinens minne som en serie elektriske ladninger, der hver ladning representerer en 0 eller en 1. Når datamaskinen trenger tilgang til bokstaven " A", leser den serien av elektriske ladninger og konverterer dem tilbake til det binære tallet 01000001. Dette tallet brukes deretter til å slå opp bokstaven "A" i et tegnkart, som er en tabell som lagrer de binære kodene for alle tegnene som datamaskinen kan vise.

Et annet eksempel på hvordan en datamaskin lagrer data er lagring av bilder. Bilder består av piksler, som er små fargepunkter. Hver piksel er representert med et binært tall som spesifiserer fargen på pikselen. For eksempel er fargen hvit representert av det binære tallet 11111111, mens fargen svart er representert av det binære tallet 00000000. Når datamaskinen må vise et bilde, leser den rekken av binære tall som representerer pikslene og konverterer dem tilbake inn i de tilsvarende fargene. Dette gjør at datamaskinen kan vise bildet på skjermen.

Her er noen ekstra eksempler på hvordan en datamaskin lagrer data:

* Tall lagres som binære tall. For eksempel er tallet 10 representert av det binære tallet 1010.

* Tekst lagres som ASCII-koder. ASCII-koder er et sett med tall som representerer forskjellige tegn. For eksempel er bokstaven "A" representert av ASCII-koden 65.

* Lyd lagres som WAV-filer. WAV-filer er en type lydfil som lagrer lydbølger som binære data.

* Video lagres som MPEG-filer. MPEG-filer er en type videofil som lagrer videorammer som binære data.