Det er vanskelig å finne de * absolutte * tidligste dataenhetene fordi definisjonen av "databehandling" kan være bred. Her er imidlertid noen av de tidligste enhetene som faller inn under forskjellige tolkninger:

Antikke telleenheter:

* abacus (ca. 3000 f.Kr.): Selv om det ikke var en moderne datamaskin, var Abacus et grunnleggende verktøy for å utføre grunnleggende aritmetikk. Den brukte perler på stenger for å representere tall og tillot tilsetning, subtraksjon, multiplikasjon og inndeling.

* Tellebrett: I likhet med Abacus ble disse brettene brukt til å representere tall og utføre beregninger ved hjelp av småstein, tellere eller andre markører.

Mekaniske enheter:

* Antikythera -mekanisme (circa 100 f.Kr.): Denne komplekse astronomiske kalkulatoren, som finnes i et forlis, regnes som en av de mest sofistikerte gamle enhetene. Den brukte tannhjul og ringer for å forutsi himmelbevegelser.

* Astrolabe (ca. 2. århundre f.Kr.): Mens de først og fremst brukes til astronomiske målinger, inkorporerte Astrolabe også beregninger for å bestemme tid, breddegrad og andre astronomiske data.

* Napiers Bones (tidlig 1600 -tallet): John Napiers geniale enhet brukte stenger med tall inngravert på dem for å forenkle multiplikasjon og inndeling.

tidlige datamaskiner:

* Pascaline (1642): Blaise Pascal oppfant denne mekaniske kalkulatoren, som kunne utføre tilsetning, subtraksjon, multiplikasjon og inndeling. Det var en forløper for moderne kalkulatorer.

* Leibniz's trappet Reckoner (1673): Gottfried Wilhelm Leibniz bygde denne maskinen, som kunne utføre multiplikasjon og inndeling ved gjentatt tillegg eller subtraksjon. Det var et betydelig skritt mot mer sofistikert databehandling.

tidlige programmerbare enheter:

* Jacquard Loom (1801): Joseph Marie Jacquards oppfinnelse brukte stansede kort for å kontrollere vevingsmønstrene på en vevstol, og demonstrerte konseptet med programmerbare instruksjoner.

* Babbage's Difference Engine (1822-1832): Charles Babbage designet denne mekaniske kalkulatoren som var ment å beregne matematiske tabeller. Den ble aldri fullført, men la grunnlaget for moderne datamaskiner.

* analytisk motor (1837): Babbages ambisiøse design for en programmerbar datamaskin med generell formål, som inkluderer konseptene til en sentral prosesseringsenhet, minne og inngang/utgang. Selv om det ikke ble bygget i løpet av hans levetid, hadde det stor innvirkning på fremtidig databehandling.

utover det grunnleggende:

* boolean algebra (1854): George Boole utviklet et system med logikk som ble grunnlaget for moderne digitale datamaskiner, ettersom det bruker binære (0 og 1) operasjoner.

Det er viktig å merke seg at disse enhetene ikke alltid representerte en klar linje mellom beregning og andre oppgaver. "Computing" -funksjonen kom ofte frem fra fremskritt på andre felt som matematikk, astronomi og ingeniørfag.

Denne listen fremhever noen av de tidligste enhetene som bidro til utviklingen av databehandling. Progresjonen fra grunnleggende telleverktøy til programmerbare maskiner banet vei for de moderne datamaskinene vi bruker i dag.