Det er vanskelig å gi en enkelt størrelse for tredje generasjons datamaskiner fordi de spenner over et bredt spekter av formfaktorer og størrelser. Her er et sammenbrudd:

Tredje generasjons datamaskiner (1964-1971)

* Integrerte kretser (ICS): Denne epoken så fremveksten av IC -er, som drastisk reduserte størrelsen på komponenter sammenlignet med forrige generasjons transistorer.

* Miniatyrisering: Disse datamaskinene ble mye mindre enn forgjengerne, som ofte var romstore behemoths.

* Varierte størrelser:

* Mainframes: Fortsatt stor, men betydelig mindre enn tidligere modeller. De kunne okkupere et stort rom, men var ikke lenger på størrelse med en bygning.

* Minicomputers: Dette var en ny kategori, betydelig mindre enn mainframes og passet ofte inn i et enkelt skap.

* Desktops: Selv om det ennå ikke er mye populært, dukket det opp noen tidlige stasjonære datamaskiner, noe som indikerer en trend mot mindre formfaktorer.

Nøkkelpunkter:

* ingen enkelt størrelse: Tredje generasjons datamaskiner hadde ikke en universell størrelse.

* Trend mot mindre: Skiftet til IC -er tillot miniatyrisering, noe som gjorde datamaskiner betydelig mindre og baner vei for senere fremskritt.

* variasjon: Denne epoken så et bredt utvalg av størrelser, fra store mainframes til de nye mindre minicomputers og stasjonære systemer.

eksempler:

* IBM System/360: En mainframe -serie fra IBM, fortsatt stor, men betydelig mindre enn tidligere IBM -maskiner.

* DEC PDP-11: En minicomputer, betydelig mindre enn mainframes, som ofte ligger i et enkelt skap.

* Data General Nova: En annen minicomputer, som fremhever den voksende trenden mot mindre maskiner.

Oppsummert så tredje generasjons datamaskiner en dramatisk reduksjon i størrelse sammenlignet med tidligere generasjoner, og banet vei for de enda mindre og mer bærbare datamaskinene som fulgte.