Andre generasjons datamaskiner, som dukket opp på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960 -tallet, brukte først og fremst magnetisk kjerneminne å lagre data.

Her er et sammenbrudd:

* magnetisk kjerneminne: Denne teknologien brukte bittesmå, smultringformede ferrittkjerner som ble strammet på ledninger. Hver kjerne kan magnetiseres i en av to retninger, som representerer en binær "0" eller "1." Dette ga rask tilgang til data, selv om det var dyrt og fysisk klumpete.

Her er noen andre lagringsmetoder som brukes i andre generasjons datamaskiner, men i mindre grad:

* magnetiske trommer: Disse var roterende sylindere belagt med et magnetisk materiale. Data ble lagret som magnetiske mønstre på overflaten. Selv om det var billigere enn kjerneminnet, var trommer tregere på grunn av den mekaniske rotasjonen.

* magnetbånd: Brukt til langvarig lagring og dataoverføring, var magnetbånd et sekvensielt tilgangsmedium, noe som betyr at data måtte leses i orden.

Overgangen fra førstegenerasjons datamaskiner ved bruk av vakuumrør til andre generasjons datamaskiner ved bruk av transistorer og magnetisk kjerneminne markerte et betydelig sprang fremover i datakraft, pålitelighet og miniatyrisering.