Hjem datasystemer kan virke veldig komplisert , men det er et par ting som er felles for dem alle. For å kvalifisere som et datasystem , må systemet ha minst én av hver av fire komponenter: inndataenheter , ut-enheter , en bearbeiding enhet , og lagring . Input
Alle datasystemer må ha input-enheter. Det finnes ulike typer av input-enheter, men denne kategorien inkluderer alt som den enkelte bruker å gi instruksjoner til datamaskinen. Tastaturer , mus, joysticker , mini- tastatur, styrekuler , digitale kameraer , mikrofoner og berøringsskjermer er alle input-enheter. Hver og en av disse enhetene konverterer handlingene til den enkelte til elektroniske signaler for datasystemet å tolke og prosess .
Output
å gi resultater for den enkelte bruker datasystem , må hver datasystem har også ut-enheter . En output-enhet er noe som datamaskinen systemet bruker til å formidle informasjon til den enkelte. Noen utdataenheter er skjermer , høyttalere, skrivere , noen joysticks, blindeskrift skjermlesere , plottere , film skrivere, head -montert skjermer, holografiske skjermer og rutere . Noen enheter, for eksempel touch-screen -skjermer, kan være både inn-og og ut-enheter .
Processing
En av de tingene som gjør datamaskiner så kraftig og nyttig for mennesker i dag er deres behandling. Takket være prosessorer , kan datasystemer utføre mange oppgaver mye raskere enn mennesker . I hjemmet personlig datasystemer , er behandlingen gjort av en del kalt central processing unit eller CPU. Jo høyere hastighet på CPU din , jo raskere datasystemet vil behandle informasjon .
Storage
p Hvis datasystemet ikke kunne lagre informasjon , ville det ikke være veldig nyttige. Dagens hjem datasystemer kommer med en rekke typer lagring , både magnetiske og elektroniske . All informasjon lagres som en kombinasjon av enere og nuller . Eksempler på magnetiske lagringsenheter er disketter og harddisker . Eksempler på elektroniske lagringsenheter er CD-ROM, DVD-er , minnepinner , flash-kort i kameraer , USB-stasjoner og optiske stasjoner .
Box
Inne i maskinen er et stort bord kalles et hovedkort . Det elektroniske kretskortet fungerer som det sentrale sted for å koble alle de forskjellige komponentene til hverandre og hjelper dem å kommunisere med hverandre . Boksen fungerer også som et sted å koble til de ulike komponentene i datasystemet .