Pathping og tracert er begge nettverksdiagnoseverktøy som kan brukes til å identifisere problemer med en nettverkstilkobling. Hvert verktøy har imidlertid sine egne styrker og svakheter, så det beste verktøyet å bruke vil variere avhengig av den spesifikke situasjonen.

Pathping er et mer avansert verktøy enn tracert, og det gir mer detaljert informasjon om banen som pakker tar mellom to verter. Pathping kan brukes til å identifisere problemer som pakketap, høy latens og ruteendringer.

Tracert er et enklere verktøy enn pathping, og det er enklere å bruke. Tracert kan brukes til å identifisere problemer som pakketap og høy latens, men det gir ikke så mye detaljert informasjon som pathping.

Her er en tabell som oppsummerer de viktigste forskjellene mellom pathping og tracert:

| Funksjon | Pathping | Tracert |

|---|---|---|

| Kompleksitet | Avansert | Enkel |

| Oppgitt informasjon | Detaljert | Grunnleggende |

| Best for | Identifisere problemer som pakketap, høy ventetid og ruteendringer | Identifisere problemer som pakketap og høy latens |

Når skal du bruke pathping eller tracert

Følgende er noen eksempler på når du kanskje vil bruke pathping eller tracert:

* Når du opplever pakketap eller høy ventetid på en nettverkstilkobling.

* Når du feilsøker et problem med en nettverkstjeneste, for eksempel et nettsted eller en e-postserver.

* Når du prøver å finne den beste ruten mellom to verter.

Hvis du ikke er sikker på hvilket verktøy du skal bruke, kan du begynne med tracert. Hvis tracert ikke gir nok informasjon, kan du prøve pathping.

Her er noen flere tips for bruk av pathping og tracert:

* Bruk "-n"-alternativet for å løse IP-adresser til vertsnavn.

* Bruk "-q"-alternativet for å undertrykke dupliserte linjer.

* Bruk "-w"-alternativet for å angi en tidsavbruddsverdi.

* Bruk "-l"-alternativet for å spesifisere maksimalt antall hopp som skal krysses.

* Bruk "-r"-alternativet for å spesifisere antall pakker som skal sendes.