Primærminne, også kjent som hovedminne eller RAM (Random Access Memory), har en begrenset kapasitet som varierer avhengig av systemet. Kapasiteten til primærminnet måles i byte, og den kan variere fra noen få megabyte (MB) til flere gigabyte (GB) i moderne datamaskiner.

Kapasiteten til primærminnet spiller en avgjørende rolle for å bestemme den generelle ytelsen til et datasystem. Den fungerer som et midlertidig lagringssted for aktivt kjørende programmer, data og instruksjoner. Når et program kjøres, lastes det inn i primærminnet, hvor det raskt kan nås av prosessoren. Jo mer primærminne et system har, jo flere programmer og data kan det inneholde samtidig, noe som muliggjør raskere multitasking og forbedret generell ytelse.

Kapasitetskravene til primærminnet varierer basert på typen og kompleksiteten til oppgavene som utføres på datamaskinen. Grunnleggende oppgaver som å surfe på internett, tekstbehandling eller uformelt spill krever kanskje ikke en stor mengde primærminne. Krevende applikasjoner som videoredigering, 3D-gjengivelse, programmering eller kjøring av virtuelle maskiner krever imidlertid vanligvis en betydelig mengde primærminne for å fungere effektivt.

For å optimere systemytelsen er det viktig å sikre at det er tilstrekkelig primærminne tilgjengelig for å møte kravene til applikasjonene som brukes. Hvis primærminnet er utilstrekkelig, kan systemet begynne å bremse eller vise ytelsesproblemer, noe som resulterer i langsommere innlastingstider, programmer som ikke reagerer eller til og med systemkrasj.

Kapasiteten til primærminnet kan utvides ved å legge til ekstra minnemoduler på datamaskinens hovedkort, forutsatt at det har ledige spor og støtter den spesifikke typen minnemoduler. Oppgradering av primærminne er en vanlig og kostnadseffektiv måte å forbedre ytelsen til en datamaskin på, spesielt for oppgaver som involverer håndtering av store datamengder eller kjøring av flere applikasjoner samtidig.