Fysisk minne (også kalt hovedminne) er den fysiske maskinvaren i en datamaskin som midlertidig lagrer data og maskinkode. Den består av DRAM-brikker (Dynamic Random-Access Memory) eller SRAM-brikker (Static Random-Access Memory). Fysisk minne omtales ofte som RAM (Random-Access Memory) og fungerer som datamaskinens arbeidsminne.
På den annen side er logisk minne et abstrakt konsept som refererer til måten data er organisert og tilgang til av et dataprogram eller operativsystem. Den presenterer et forenklet og enhetlig syn på minnet for programmereren eller brukeren, uavhengig av den fysiske implementeringen av minnemaskinvaren.
Viktige forskjeller mellom fysisk minne og logisk minne inkluderer:
1. Astraksjon: Logisk minne er en abstraksjon som forenkler minneadministrasjon for programmerere, og skjuler detaljene om hvordan fysisk minne er strukturert og administrert. Fysisk minne, på den annen side, representerer den faktiske fysiske maskinvaren som brukes til å lagre data og instruksjoner.
2. Adressering: Logisk minne bruker virtuelle adresser, som er abstrakte referanser til minneplasseringer. Disse virtuelle adressene administreres av operativsystemets minnestyringsenhet (MMU) og oversettes til fysiske adresser for tilgang til maskinvaren. Fysisk minne bruker imidlertid fysiske adresser, som direkte tilsvarer den faktiske plasseringen av data i minnemoduler.
3. Bytte: Logisk minne lar operativsystemet bytte data mellom fysisk minne og sekundær lagring (som en harddisk) når det er nødvendig. Dette hjelper til med å administrere minneressurser effektivt ved å flytte inaktive eller sjeldnere brukte data ut av det fysiske minnet og lagre dem på den tregere sekundære lagringen. Bytting er ikke direkte assosiert med fysisk minne siden det involverer interaksjoner mellom logisk minne og sekundær lagring.
4. Segmentering og personsøking: Logisk minne kan segmenteres eller sidesøkes for å organisere og administrere minnet mer effektivt. Segmentering deler logisk minne inn i blokker med variabel størrelse kalt segmenter, mens personsøking deler det inn i blokker med fast størrelse kalt sider. Fysisk minne påvirkes ikke direkte av segmentering eller personsøking, da dette er teknikker som brukes på logisk minnenivå.
Oppsummert er fysisk minne den faktiske maskinvaren som brukes til å lagre data, mens logisk minne gir en abstraksjon som forenkler minnehåndtering og tillater teknikker som virtuell adressering, bytte, segmentering og personsøking.
