RAM (Random Access Memory) anses som flyktig minne fordi det krever en konstant tilførsel av elektrisk kraft for å beholde dataene som er lagret i minnecellene. Dette betyr at når strømmen går tapt, går også dataene i RAM tapt. Så snart strømmen blir avbrutt eller slått av, slettes informasjonen i RAM umiddelbart.

I motsetning til ikke-flyktig minne, som harddisker (HDDer) eller flash-stasjoner, som beholder data permanent, er RAM utsatt for datatap i tilfelle strømbrudd, systemfeil eller når en datamaskin slås av med vilje. Denne egenskapen er avgjørende for RAMs primære funksjon, som er å lagre og gi rask tilgang til midlertidige data og programinstruksjoner som behandles av den sentrale prosessorenheten (CPU) i en datamaskin.

Ved å være flyktig lar RAM datamaskinen laste inn ofte brukte programmer og data raskere inn i CPU for behandling. Dette gjør at programmer kan kjøres mer effektivt og raskere, ettersom de nødvendige dataene er lett tilgjengelige i RAM, noe som reduserer behovet for å få tilgang til tregere sekundære lagringsenheter som harddisker.

Når en datamaskin er slått på, blir operativsystemet og all viktig programvare vanligvis lastet fra den ikke-flyktige lagringen til RAM. Etter hvert som ulike applikasjoner lanseres, lagres de også midlertidig i RAM for raskere utførelse. Når en oppgave eller prosess er fullført, tømmes dataene fra RAM for å gi plass til ny informasjon.

Dette konseptet med flyktig minne sikrer at datamaskinens hovedminne alltid er tilgjengelig og klar til å bli overskrevet med nye data. Selv om det kan virke som en ulempe, er denne dynamiske karakteren til RAM faktisk et kritisk aspekt ved dens rolle i å muliggjøre rask datatilgang og prosessering. Avveiningen med å miste data når strømmen går regnes som et akseptabelt kompromiss for den overlegne ytelsen og responsen som RAM gir ved håndtering og kjøring av programmer i datamaskinens minne.