En strekkode, også kjent som en strekkode, er en kode som representerer data i et visuelt, maskinlesbart format. Linjene på en strekkode er ordnet i et spesifikt mønster som tilsvarer dataene som blir kodet. Skanneren leser strekkoden ved å bruke en lyskilde og en sensor for å oppdage det reflekterte lyset fra linjene. Skanneren kan deretter dekode dataene basert på linjemønsteret.

Her er en mer detaljert forklaring på hvordan en strekkodeskanner fungerer:

1. Strekkodeskanneren sender ut en lyskilde, vanligvis en laser eller LED, på strekkoden.

2. Lyskilden reflekteres fra de hvite og svarte strekene på strekkoden.

3. En sensor i strekkodeskanneren oppdager det reflekterte lyset.

4. Skanneren tolker mønsteret av reflektert lys og konverterer det til digitale data.

5. De digitale dataene dekodes og sendes til en datamaskin eller annen enhet.

Typen strekkodeskanner som brukes, avhenger av typen strekkode som skannes. Det finnes mange forskjellige typer strekkoder, hver med sitt eget unike linjemønster. Noen av de vanligste typene strekkoder inkluderer:

* UPC-A: Dette er den vanligste typen strekkode som brukes i USA. Den består av 12 sifre og finnes vanligvis på produkter som selges i dagligvarebutikker.

* EAN-13: Dette er den europeiske ekvivalenten til UPC-A-koden. Den består også av 12 sifre og brukes på produkter som selges i Europa.

* Kode 39: Dette er en strekkode med variabel lengde som kan kode både tall og bokstaver. Det brukes ofte på industrielle produkter og utstyr.

* QR-kode: Dette er en todimensjonal strekkode som kan kode en stor mengde data. QR-koder brukes ofte til mobil markedsføring og annonsering.

Strekkodeskannere er en viktig del av supply chain management og detaljhandel. De muliggjør rask og nøyaktig identifikasjon av produkter, noe som kan bidra til å redusere feil og forbedre effektiviteten.