Kontrastmidler som brukes til computertomografi (CT) skanninger kan kategoriseres i flere typer basert på deres sammensetning og bildeegenskaper de gir:

1. Jodholdige kontrastmidler:

- Ioniske joderte kontrastmidler: Dette er de mest brukte kontrastmidlene for CT-skanninger. De inneholder jodatomer bundet til en ionisk struktur. Ioniske joderte kontrastmidler gir god kontrastforsterkning i blodårer og ulike organer.

- ikke-ioniske jodholdige kontrastmidler: Disse kontrastmidlene har en ikke-ionisk molekylær struktur, noe som reduserer risikoen for bivirkninger sammenlignet med ioniske midler. De gir lignende forbedringsegenskaper, men er ofte dyrere.

2. Gadolinium-baserte kontrastmidler (GBCA):

- Lineær GBCA: Disse kontrastmidlene består av gadoliniumioner chelatert til en lineær molekylstruktur. De brukes først og fremst for å forbedre synligheten av blodårer og organer i hodet, nakken og ryggraden.

- Makrosyklisk GBCA: Disse kontrastmidlene har en makrosyklisk molekylstruktur som tettere binder gadoliniumionene. De gir bedre vevspenetrasjon og brukes ofte til å forbedre organer som lever, nyrer og hjerte.

3. Bariumsulfatkontrastmidler:

- Bariumsulfat brukes ofte som negativt kontrastmiddel ved CT-skanninger av mage-tarmkanalen. Det gir utmerket visualisering av spiserøret, magen og tarmene ved å blokkere røntgenstråler og virke hvitt på bildene.

4. Luft- og gasskontrastmidler:

- Luft eller karbondioksidgass kan introduseres i kroppshulrom eller organer for å fungere som kontrastmidler. Disse gassene har lav røntgendempning, noe som resulterer i mørke områder på CT-bilder og hjelper til med å skille strukturer i kroppen.

5. Spesielle kontrastmidler:

- I noen tilfeller kan spesialiserte kontrastmidler brukes til spesifikke formål. For eksempel jodbaserte midler designet for å forbedre visualiseringen av galleveier (kolangiografi) eller kontrastmidler som brukes i hjerte-CT-skanninger for å vurdere hjertefunksjonen.

Valget av kontrastmiddel for en CT-skanning avhenger av ulike faktorer, inkludert den spesifikke kroppsregionen som avbildes, pasientens sykehistorie og eventuelle potensielle allergier eller følsomheter. Radiologen eller medisinsk fagperson vil bestemme hvilket kontrastmiddel som skal brukes basert på nødvendig diagnostisk informasjon og pasientens sikkerhet.