Belastningsutjevning i klient-/serverdatabehandling er en teknikk som brukes til å fordele arbeidsbelastningen til et klient/serversystem på tvers av flere servere. Dette gjøres for å forbedre den generelle ytelsen til systemet ved å redusere belastningen på en server og sikre at alle servere brukes likt.

Det finnes en rekke forskjellige måter å implementere lastutjevning på, men noen av de vanligste metodene inkluderer:

* Round-robin DNS :Denne metoden innebærer å rotere IP-adressene til serverne i klientens DNS-server slik at hver gang en klient kobler til systemet, blir de dirigert til en annen server.

* Vektet round-robin DNS :Denne metoden ligner på round-robin DNS, men den tildeler en vekt til hver server basert på dens kapasitet. Dette gjør at klienten kan sende flere forespørsler til servere som er mindre belastet.

* Innholdsbevisst lastbalansering :Denne metoden tar hensyn til typen innhold som etterspørres av klienten når den bestemmer hvilken server forespørselen skal rettes til. For eksempel, hvis en klient ber om en bildefil, kan lastbalanseren rette forespørselen til en server som er designet for å håndtere bildefiler.

* Geografisk lastbalansering :Denne metoden tar hensyn til den geografiske plasseringen til klienten når den bestemmer hvilken server forespørselen skal rettes til. Dette er nyttig for systemer som trenger å gi tilgang med lav latens til brukere i forskjellige deler av verden.

Lastutjevning er en viktig teknikk for å forbedre ytelsen og skalerbarheten til klient-/serversystemer. Ved å fordele arbeidsbelastningen på flere servere kan belastningsutjevning bidra til å redusere responstidene, forbedre gjennomstrømningen og øke systemets generelle pålitelighet.