En vert kan bruke ulike mekanismer for å avgjøre om en datapakke ikke ble mottatt. Noen vanlige metoder inkluderer:

1. Sekvensnummer: Hver datapakke som sendes over et nettverk inneholder vanligvis et sekvensnummer. Dette nummeret identifiserer pakken unikt innenfor en sekvens av pakker sendt fra en kilde til en destinasjon. Når mottakeren mottar en pakke, sjekker den sekvensnummeret for å sikre at det er den forventede pakken. Hvis det mottatte sekvensnummeret er forskjellig fra det forventede sekvensnummeret, indikerer det at en pakke gikk tapt eller omorganisert.

2. Acknowledgements (ACKs): Når en mottaker vellykket mottar en datapakke, sender den en bekreftelsespakke (ACK) tilbake til avsenderen. Avsenderen opprettholder en oversikt over pakkene den har sendt og de tilsvarende ACKene den har mottatt. Hvis avsenderen ikke mottar en ACK for en pakke innen en spesifisert tidsramme, antar den at pakken ikke ble mottatt og kan sende den på nytt.

3. Tidsavbrudd: Hver datapakke har en tilknyttet tidsavbruddsperiode. Hvis avsenderen ikke mottar en ACK for en pakke innen tidsavbruddsperioden, antar den at pakken ikke ble mottatt og kan sende den på nytt. Tidsavbruddsperioden kan justeres dynamisk basert på nettverksforhold og pakketapsrater.

4. Gjensendinger: Hvis en avsender mottar en ACK for en pakke som den allerede har sendt på nytt, kan den antyde at den opprinnelige pakken ble mottatt i ustand. I slike tilfeller kan avsenderen velge å forkaste duplikatpakken eller bekrefte den for å unngå forvirring.

5. Feilsøkende koder: Datapakker inkluderer ofte feiloppdagende koder, for eksempel sjekksummer eller sykliske redundanssjekker (CRC), som lar mottakeren oppdage feil eller ødelagte data i de mottatte pakkene. Hvis det oppdages en feil, kan mottakeren forkaste pakken og be om en reoverføring.

6. Keepalive-meldinger: I noen protokoller sender verter med jevne mellomrom keepalive-meldinger til hverandre for å opprettholde en tilkobling og oppdage om en vert ikke svarer. Hvis en vert ikke mottar keepalive-meldinger fra en annen vert i en spesifisert periode, kan den anta at den eksterne verten ikke er tilgjengelig eller at pakker ikke mottas.

Dette er noen av de vanlige mekanismene som en vert kan bruke for å vite at en datapakke ikke ble mottatt. Ved å bruke disse teknikkene kan verter sikre pålitelig og effektiv kommunikasjon over nettverk.