Den typen server som gir vertsdatamaskiner IP -konfigurasjonsinformasjon kalles en
DHCP -server (Dynamisk vertskonfigurasjonsprotokollserver).
Slik fungerer det:
* DHCP -server: Det er en dedikert server som har et basseng med IP -adresser.
* vertsdatamaskin: Når en vertsdatamaskin kobles til nettverket, sender den en kringkastingsmelding som ber om en IP -adresse.
* DHCP -serverrespons: DHCP -serveren svarer med en IP -adresse fra bassenget, sammen med andre nettverkskonfigurasjonsdetaljer som:
* undernettmaske: Definerer nettverkssegmentet verten tilhører.
* Standard gateway: Ruterens IP -adresse, slik at verten får tilgang til Internett.
* DNS -server: Adressen til domenenavnssystemserveren, som oversetter domenenavn til IP -adresser.
Fordeler med DHCP:
* Automatisk konfigurasjon: Verter trenger ikke manuell IP -adresseoppgave, noe som gjør nettverksoppsett enklere.
* Adresseadministrasjon: DHCP -servere administrerer IP -adressefordeling og gjenbruk, og forhindrer konflikter.
* Fleksibilitet: Tillater dynamisk IP -adresseoppgave, noe som betyr at IP -adresser kan tildeles når en enhet forlater nettverket.
Merk: Mens DHCP -servere er den vanligste måten å gi IP -konfigurasjon, er det andre metoder som statisk IP -tildeling eller ved å bruke en dedikert konfigurasjonsfil.
