Det er ikke en universelt akseptert "tretrinns" -prosess for regnearkplanlegging. Imidlertid er en vanlig og effektiv måte å nærme seg å bryte den ned i disse tre fasene:

1. Planlegging og design:

* Definer læringsmål: Hvilke spesifikke ferdigheter eller kunnskaper vil du at studentene skal tjene på regnearket?

* Velg innhold: Velg relevant informasjon, konsepter eller ferdigheter som samsvarer med dine mål.

* Bestem deg for format: Tenk på regnearkets formål:

* praksis: Flervalgsspørsmål, utfylling av blanker, matching osv.

* Vurdering: Åpne spørsmål, essay-spørsmål, problemløsningsoppgaver.

* Interaktiv læring: Spill, gåter, grafiske arrangører.

* struktur innholdet: Organiser informasjon logisk, ved å bruke overskrifter, underoverskrifter og visuals for å gjøre det klart og engasjerende.

* Velg passende vanskelighetsnivå: Skreddersy kompleksiteten i arbeidsarket til studentenes evner.

2. Opprettelse og utvikling:

* Skriv klare og konsise instruksjoner: Forsikre deg om at elevene forstår hva de skal gjøre.

* Inkluder relevante eksempler: Gi modeller eller illustrerende eksempler for å veilede studentens forståelse.

* Bruk bilder og grafikk: Gjør regnearket visuelt tiltalende og engasjerende.

* Formater regnearket effektivt: Bruk passende skriftstørrelser, avstand og oppsett for lesbarhet.

* korrekturlesing for feil: Sørg for nøyaktighet og klarhet før du distribuerer regnearket.

3. Evaluering og revisjon:

* pilotprøve regnearket: Prøv det med en liten gruppe studenter for å identifisere problemer eller områder som trenger forbedring.

* samle tilbakemeldinger fra studenter og kolleger: Be om deres meninger om regnearkets effektivitet.

* Revider og avgrens: Gjør endringer basert på tilbakemeldingene du mottar for å optimalisere regnearkets kvalitet.

Husk at disse trinnene ikke er stive. Du kan tilpasse dem til å passe til dine spesifikke behov og hvilken type regneark du lager.