Når en klient kjenner serverens adresse på et nettverk som inneholder en ruter, kan flere ting skje:

1. Ruteoppdagelse: Klienten kan bruke en rutingprotokoll som DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) eller manuell konfigurasjon for å få ruterens IP-adresse og standard gateway. Dette sikrer at klienten vet hvordan den skal nå serveren gjennom ruteren.

2. Pakkeoverføring: Når klienten har ruterens IP-adresse, kan den begynne å sende pakker som er bestemt til serveren. Disse pakkene vil bli innkapslet i ekstra overskrifter som inneholder destinasjons-IP-adressen og annen rutinginformasjon.

3. Videresending av pakker: Ruteren fungerer som en trafikkdirektør ved å undersøke destinasjons-IP-adressen til hver innkommende pakke. Hvis destinasjons-IP-en samsvarer med serverens adresse, videresender ruteren pakken til det riktige grensesnittet som er koblet til nettverkssegmentet der serveren ligger.

4. Pakkelevering: Pakken fortsetter sin reise gjennom nettverket, og passerer potensielt gjennom flere rutere, til den når serverens nettverksgrensesnitt. Serveren behandler deretter pakken og svarer deretter, og sender tilbake data til klienten.

5. Retur av pakker: Serverens svarpakker følger en lignende vei tilbake til klienten, og videresendes av rutere basert på destinasjons-IP-adressen. Klienten mottar til slutt svarpakkene og kan behandle informasjonen levert av serveren.

Oppsummert, når en klient kjenner serverens adresse på et nettverk med en ruter, letter ruteren kommunikasjon ved å videresende pakker mellom klienten og serveren basert på deres IP-adresser.