Rutingprotokoller og ruterbare protokoller er begge nettverkskonsepter, men de tjener forskjellige formål og fungerer annerledes. Her er en kort forklaring av hver:

1. Rutingprotokoller:

Rutingprotokoller er avgjørende for å etablere og vedlikeholde banene (rutene) mellom ulike nettverk eller enheter i et datanettverk. Disse protokollene fungerer ved å utveksle informasjon om tilgjengelige nettverk og deres tilkobling. Hovedmålet med rutingprotokoller er å sikre at datapakker når de tiltenkte destinasjonene effektivt.

Det finnes ulike rutingprotokoller, hver med sine egne egenskaper og algoritmer for å beregne de beste rutene for dataoverføring. Noen ofte brukte rutingprotokoller inkluderer:

- Interiør Gateway Routing Protocol (IGRP)

– Ruting Information Protocol (RIP)

- Border Gateway Protocol (BGP)

- Åpne korteste vei først (OSPF)

- Enhanced Interior Gateway Routing Protocol (EIGRP)

Rutingprotokoller fungerer ved å dele oppdateringer med enheter i nærheten, slik at de kan bygge et fullstendig bilde av nettverkstopologien. Denne informasjonen er avgjørende for å bestemme de optimale rutene for dataoverføring og for å sikre at data når destinasjonen effektivt.

2. Ruterbare protokoller:

Ruterbare protokoller refererer til evnen til en nettverksprotokoll som kan behandles og videresendes av en ruter. Med andre ord lar en ruterbar protokoll enheter på forskjellige nettverk kommunisere med hverandre ved hjelp av en spesifikk rutingprotokoll.

Ruterbare protokoller er preget av deres evne til å gi unike IP-adresser til enheter på nettverket. Disse IP-adressene fungerer som identifikatorer som lar rutere skille mellom enheter og dirigerer datapakker til riktig destinasjon. Ruterbare protokoller definerer reglene og mekanismene for å tildele og administrere IP-adresser i et nettverk.

Mens rutingprotokoller fokuserer på å beregne og vedlikeholde rutene, gir ruterbare protokoller den nødvendige infrastrukturen for at enheter kan delta og kommunisere på tvers av ulike segmenter av et nettverk.

For eksempel er IPv4 (Internet Protocol versjon 4) en ruterbar protokoll som tildeler unike IP-adresser til enheter. Rutere kan videresende datapakker effektivt ved å bruke IPv4-adresser ved å bestemme de beste rutene basert på rutingprotokollene på plass.

Oppsummert etablerer rutingprotokoller banene for effektiv dataoverføring, mens ruterbare protokoller gjør det mulig for enheter i et nettverk å kommunisere med hverandre gjennom IP-adresser. Rutingprotokoller håndterer ruteberegning og vedlikehold, mens ruterbare protokoller sikrer at enheter kan nås og identifiseres på tvers av nettverket. Begge er avgjørende komponenter for nettverk og internett-tilkobling.