Rutere bruker rutingprotokoller for å utveksle informasjon om nettverkstopologi og ruter, slik at de kan bygge og vedlikeholde rutingstabeller. Her er noen vanlige typer rutingprotokoller:

Distance-Vector Routing Protocols

* rip (rutinginformasjonsprotokoll): En enkel, klassisk protokoll som bruker hoptelling som beregning. RIP brukes ofte i små nettverk på grunn av den enkle implementeringen.

* IGRP (Interior Gateway Routing Protocol): Ciscos proprietære protokoll som utvider RIP med båndbredde, forsinkelse, belastning og pålitelighetsmålinger. IGRP regnes nå som foreldet og erstattet av EIGRP.

* EIGRP (forbedret interiør gateway rutingprotokoll): En annen Cisco proprietær protokoll som bruker en hybrid avstandsvektor/koblingsstatus-tilnærming, og tilbyr forbedret ytelse og skalerbarhet sammenlignet med RIP og IGRP.

Link-State Routing Protocols

* OSPF (åpen korteste vei først): En mye brukt protokoll som sender informasjon om koblingsstatus til alle rutere i nettverket. OSPF bruker Dijkstras algoritme for å beregne den korteste banen og er mer effektiv enn avstandsvektorprotokoller i store nettverk.

* IS-IS (mellomliggende system til mellomliggende system): I likhet med OSPF er IS-IS en koblingsstatusprotokoll som bruker et hierarkisk adresseringsordning for skalerbarhet.

Path-Vector Routing Protocols

* BGP (Border Gateway Protocol): Den primære rutingsprotokollen som brukes til ruting mellom autonome systemer (AS). BGP er en bane-vektorprotokoll som utveksler baneinformasjon med andre ASE-er, noe som gir mulighet for mer komplekse rutingspolitikker.

Andre rutingprotokoller

* ripng (Ruting Information Protocol Next Generation): En avstandsvektorprotokoll designet for IPv6-nettverk.

* DVMRP (avstandsvektor Multicast Routing Protocol): En multicast -rutingprotokoll som brukes til å distribuere data til flere mottakere samtidig.

Velge riktig rutingsprotokoll:

Valget av rutingsprotokoll avhenger av flere faktorer, inkludert:

* Nettverksstørrelse og kompleksitet: Link-State-protokoller er bedre egnet for store og komplekse nettverk.

* Administrativ overhead: Avstandsvektorprotokoller er enklere å konfigurere og administrere.

* Sikkerhetskrav: OSPF og IS-er tilbyr mer robuste sikkerhetsfunksjoner.

* interoperabilitet: RIP og OSPF støttes mye av forskjellige leverandører.

Å forstå de forskjellige rutingsprotokollene og deres egenskaper lar deg velge den mest passende for nettverksbehovene dine.