Rutere bruker destinasjons -IP -adressen innen en IP -pakke for å ta rutingsbeslutninger.

Her er grunnen:

* Destinasjons -IP -adresse: Dette feltet indikerer den endelige mottakeren av pakken. Rutere opprettholder rutingstabeller som kartlegger IP -adresser til neste hopp i nettverksstien. Ved å undersøke destinasjons -IP -adressen, kan en ruter bestemme hvilket utgående grensesnitt som skal videresende pakken gjennom.

Mens andre deler av IP -pakken kan vurderes, er destinasjons -IP -adressen primærfaktoren i rutingbeslutninger.

Her er noen andre deler av en IP -pakke og deres roller:

* Kilde IP -adresse: Identifiserer pakkenes opprinnelse. Dette brukes til sporing og feilsøkingsformål, men ikke direkte involvert i rutingsbeslutninger.

* tid til å leve (ttl): Avtar med hvert hop og brukes til å forhindre at pakker sløyfe uendelig.

* Protokoll: Spesifiserer protokollen på høyere nivå (f.eks. TCP, UDP) ført innenfor pakken. Denne informasjonen kan brukes til visse rutingsbeslutninger, men er ikke den primære faktoren.