En ruter trenger flere informasjonsstykker for å rute pakker:

1. Destinasjons -IP -adresse: Dette er det primære informasjonen. Ruteren bruker IP -adressen til destinasjonen for å bestemme hvor pakken trenger å gå.

2. Rutetabell: Dette er en tabell som inneholder informasjon om tilgjengelige nettverk og banene for å nå dem. Hver oppføring i rutetabellen inkluderer:

* Destinasjonsnettverk: Nettverksadressen til ruten gjelder.

* Neste hop: IP -adressen til neste ruter i banen for å nå destinasjonen.

* grensesnitt: Grensesnittet på ruteren som pakken skal sendes ut på.

* metrisk: En verdi som indikerer kostnadene ved å bruke denne ruten (f.eks. Latens, båndbredde).

3. Nettverksmaske: Dette definerer nettverksdelen av en IP -adresse. Rutere bruker nettverksmasken for å identifisere nettverket som en destinasjons -IP -adresse tilhører.

4. Pakkehode: Ruteren undersøker pakkeoverskriften for å få informasjon som:

* Kilde IP -adresse: IP -adressen til avsenderen av pakken.

* Destinasjons -IP -adresse: IP -adressen til mottakeren av pakken.

* Protokolltype: Type protokoll som brukes (f.eks. TCP, UDP, ICMP).

* tid til å leve (ttl): En verdi som er dekrementert med hvert hop. Når den når null, blir pakken kastet for å forhindre at den sløyfe på ubestemt tid.

5. Rutingsprotokoller: Disse protokollene brukes til å utveksle rutingsinformasjon mellom rutere. Eksempler inkluderer:

* rip (rutinginformasjonsprotokoll): En avstandsvektorprotokoll som bruker en hoptelling som beregning.

* OSPF (åpen korteste vei først): En koblingsstatusprotokoll som bruker en kostnadsmetrikk basert på faktorer som båndbredde og latens.

* BGP (Border Gateway Protocol): Brukes til å utveksle rutingsinformasjon mellom autonome systemer (forskjellige internettleverandører).

6. Informasjon om grensesnitt: Dette inkluderer den fysiske tilkoblingstypen (f.eks. Ethernet, Wi-Fi), MAC-adresse og gjeldende status for grensesnittet.

7. Nettverkskonfigurasjon: Dette inkluderer informasjon om ruterens egen IP -adresse, undernettmaske og standard gateway.

I hovedsak kombinerer en ruter informasjon fra rutetabellen, pakkeoverskriften og nettverkskonfigurasjonen for å bestemme den optimale banen for en pakke for å nå sin destinasjon. Den bruker denne informasjonen til:

* Match destinasjons -IP -adressen med en rute i rutetabellen.

* Velg neste hopruter basert på rutetabelloppføringen.

* videresend pakken ut av riktig grensesnitt.

Denne prosessen gjentas ved hver ruter langs stien til pakken når sin endelige destinasjon.