Rutepolitikk brukes i kjernen av et nettverk for å kontrollere trafikkflyten og sikre at det når sin tiltenkte destinasjon effektivt og sikkert. De jobber ved å filtrere og manipulere ruter basert på forskjellige kriterier, for eksempel:

1. Rutefiltrering:

* Prefiksbasert filtrering: Matching på spesifikke nettverksprefikser (f.eks. 192.168.0.0/16) for å godta eller avvise ruter.

* Destinasjonsbasert filtrering: Velge ruter basert på den endelige destinasjonen for trafikken (f.eks. Tillater bare trafikk til visse domener).

* Kildebasert filtrering: Kontrollere trafikk basert på opprinnelsen til trafikken (f.eks. Blokkering av trafikk fra spesifikke IP -adresser).

* Protokollbasert filtrering: Matching på spesifikke nettverksprotokoller (f.eks. Tillater TCP -trafikk).

2. Rutemanipulering:

* Rutemodifisering: Endre attributtene til en rute (f.eks. Endre den administrative avstanden eller innstilling av en spesifikk beregning).

* Rute omfordeling: Kopiering av ruter fra en rutingprotokoll til en annen.

* Rute aggregering: Kombinere flere ruter til en enkelt sammendragsrute.

3. Ruteoptimalisering:

* Rutepreferanse: Spesifisere den foretrukne ruten mellom flere baner til samme destinasjon.

* Rutevalg: Velge den beste banen basert på faktorer som båndbredde, latenstid og hoptelling.

* Rutekontroll: Lede trafikkflyten i henhold til spesifikke retningslinjer.

hvordan rutepolitikk brukes i kjernen:

* Policy-Based Routing (PBR): PBR bruker retningslinjer for å selektivt overstyre standard rutevalgsprosess basert på kriterier definert i policyen.

* Rutekart: Rutekart brukes til å definere handlingene som skal tas på ruter som samsvarer med spesifikke kriterier.

* ACLS (tilgangskontrolllister): ACL -er brukes til å filtrere trafikk basert på kilde, destinasjon, protokoll og andre faktorer.

Eksempel Bruk tilfeller:

* Trafikkingeniør: Rutepolitikk kan brukes til å rette trafikk over spesifikke veier for å optimalisere ytelse eller balansere belastninger.

* Sikkerhet: Rutepolitikk kan brukes til å blokkere trafikk fra kjente ondsinnede kilder eller begrense tilgangen til sensitive ressurser.

* Nettverksoptimalisering: Rutepolitikk kan brukes til å forbedre nettverkseffektiviteten ved å velge den mest optimale banen for trafikk.

Nøkkelhensyn:

* kompleksitet: Rutepolitikk kan være kompleks for å konfigurere og vedlikeholde.

* påvirkning: Endringer i rutepolitikk kan ha en betydelig innvirkning på nettverkstrafikkflyten.

* testing: Grundig testing er avgjørende for å sikre at rutepolitikk fungerer som tiltenkt og ikke innfører utilsiktede konsekvenser.

Ved å konfigurere og implementere rutepolicyer nøye, kan nettverksadministratorer sikre at trafikken flyter sikkert og effektivt gjennom kjernenettverket.