Konseptet med en "dynamisk rute" og hvordan den kommer inn i rutetabellen avhenger av den spesifikke nettverkskonteksten du er interessert i. Her er en oversikt over de vanligste scenariene:
1. Dynamiske rutingsprotokoller:
* hvordan de fungerer: Dynamiske rutingsprotokoller som RIP, OSPF, BGP og EIGRP lar rutere automatisk utveksle rutingsinformasjon med hverandre. De bruker algoritmer for å bygge og vedlikeholde rutetabeller basert på faktorer som nettverkstopologi, avstand til destinasjoner og nettverkstrafikk.
* Komme inn i rutetabellen: Når en ruter lærer om en ny rute (f.eks. Et nettverkssegment, en ekstern gateway, etc.) gjennom en dynamisk rutingsprotokoll, legger den til den tilsvarende ruteoppføringen til rutetabellen. Denne prosessen innebærer vanligvis:
* Ruteannonse: Rutere sender periodiske oppdateringer eller utløste oppdateringer (i tilfelle endringer) om nettverkskunnskapen deres til andre rutere som kjører den samme protokollen.
* Ruteberegning: Rutere analyserer den mottatte rutingsinformasjonen og beregner den beste veien til hver destinasjon basert på protokollens beregninger (f.eks. Hoptelling for RIP, båndbredde og forsinkelse for OSPF).
* Ruteinstallasjon: Hvis en ruter bestemmer en ny rute er bedre enn den eksisterende (eller hvis den lærer om et nytt nettverk), legger den til den tilsvarende ruteoppføringen til rutetabellen.
2. Statiske ruter:
* hvordan de fungerer: I motsetning til dynamiske rutingsprotokoller, konfigureres statiske ruter manuelt av en nettverksadministrator. Dette betyr at du eksplisitt definerer banen en spesifikk destinasjon skal ta.
* Komme inn i rutetabellen: Du legger til en statisk rute direkte til rutetabellen til en ruter ved å bruke konfigurasjonskommandoer som er spesifikke for ruterens operativsystem (f.eks. "IP -rute" for Cisco -rutere, "rute" for Linux).
3. Dynamiske ruter med statiske overstyringer:
* hvordan de fungerer: Du kan kombinere statiske ruter med dynamiske rutingsprotokoller. Hvis en nettverksadministrator ønsker å overstyre en rute som læres dynamisk, kan de konfigurere en statisk rute med høyere administrativ avstand.
* Komme inn i rutetabellen: Den dynamiske rutingsprotokollen lærer opprinnelig ruten og legger den til rutetabellen. Den manuelt konfigurerte statiske ruten med en høyere administrativ avstand (som indikerer en mer foretrukket rute) har imidlertid forrang, og erstatter den dynamisk lærte ruten i tabellen.
Sammendrag:
Nøkkelen er å forstå at ruter kommer inn i rutetabellen gjennom to hovedmekanismer:
* dynamisk: Gjennom kommunikasjon mellom rutere ved bruk av dynamiske rutingprotokoller.
* statisk: Ved eksplisitt konfigurasjon av en nettverksadministrator.
Prosessen for å legge til dynamiske ruter innebærer ruteannonse, ruteberegning og ruteinstallasjon basert på den spesifikke protokollen. Statiske ruter krever derimot manuell inngrep som skal legges direkte til rutetabellen.
