De to hovedgruppene for ruting i kablet nettverk er Distansevektor protokoller og Link State protokoller . Begge gruppene er drevet av rutere og er implementert gjennom et rangeringen tabellen . Den største forskjellen mellom de to gruppene er hvordan de rangerer oppføringene i ruting tabeller . Internet Routing

annen faktor dele ruting protokoller i to grupper , er om de opererer for et privat nettverk eller operere over Internett. Et privat nettverk kalles en " Autonomous System" fordi nettverksadministrator kan velge hvilken som helst rutingen uten referanse til noen andre. Ruting protokoller som virker over private nettverk kalles " Interiør ruting protokoller . " Routing protokoller som knytter autonome systemer sammen kalles " Utvendig routing-protokoller . " Som alle rutere må snakke samme språk , kan bare én utvendig ruting protokoll være i drift . Den første ble kalt " Eksteriør Gateway Protocol ", men dette ble erstattet av " Border Gateway Protocol . " Dette er både Distansevektor protokoller .
Distance Vector Protokoller

Hver ruteren er koblet til Internett har å betjene Border Gateway Protocol . Dette gjør Avstand Vector protokoller den mest brukte delingen av routing-protokoller . Dette var den opprinnelige formen for ruting protokollen og kan dateres tilbake til før Internett ble opprettet. Den pre - markøren av Internett ble kalt ARPANET , og det brukte Routing Information Protocol . Denne protokollen var modell for alle påfølgende Distansevektor protokoller og er fortsatt i drift i dag . RIP ble først definert i 1967 , men dens rutingalgoritme dateres til 1957 . Dette er Bellman - Ford algoritmen .
Distansevektor Metode

Grunnlaget for Distance Vector protokoller er metoden for rangering brukes i ruting tabeller . En ruting tabellen inneholder oppføringer for alle mulige rute til en destinasjon . Avstanden måles som antall " hopp " til målet, ikke antall miles . En hop er en kobling mellom to nettverksenheter , så hvis en rute må passere gjennom fem rutere for å få til en destinasjon og et sekund passerer gjennom syv rutere for å komme til samme sted , den første av de to rutene har høyest rangering. Tabellen oppføring for hver rute registrerer bare den hop teller og hvilke av ruterens nærmeste naboer er den første ruter i kjeden. Det logger ikke inn adressen hver ruter i banen .
Link State protokoller

Link State protokoller er nyere enn Distansevektor protokoller og blir stadig mer populære fordi de oppnå bedre resultater. Link State protokoller fungerer på samme måte som Distansevektor protokoller . De komponere en tabell over alle mulige ruter og rangere hver bane . Det særmerkte Link State protokoller er at de degradere en rute hver gang en melding blir sendt tilbake fordi en av koblingene i ruten mislyktes. Distansevektor protokoller ikke redegjøre for påliteligheten av linker i sine ruter . Ta opp status av ruter er hvordan "Link State " protokoller fikk sin klassifisering .