I dagens telekommunikasjon er pakkesvitsjing den dominerende svitsjeteknikken som brukes. Pakkebytte innebærer å dele data inn i diskrete pakker og sende dem individuelt gjennom et nettverk, hvor de settes sammen på nytt i mottakerenden. Denne tilnærmingen gir mulighet for mer effektiv bruk av nettverksressurser, ettersom pakker kan ta forskjellige ruter og omdirigeres dynamisk hvis det er nettverkstopper. Pakkesvitsj muliggjør også bedre kvalitet på tjenesten (QoS), ettersom ulike typer pakker (f.eks. tale, video, data) kan prioriteres og håndteres deretter.

På den annen side etablerer kretssvitsjing, som ble brukt i tradisjonelle telefoninettverk, en dedikert kommunikasjonskanal mellom to endepunkter før dataoverføring kan begynne. Denne teknikken garanterer en kontinuerlig tilkobling og konstant båndbredde gjennom hele kommunikasjonen, men den er mindre fleksibel og mindre effektiv sammenlignet med pakkesvitsjing. Kretsbytte brukes fortsatt i visse spesialiserte applikasjoner, for eksempel taleanrop over tradisjonelle telefonnettverk, der garantert båndbredde er kritisk.