I RIP (Routing Information Protocol) har en pakke et maksimalt hoppantall på 15. Hvis en pakke overskrider dette hopptellingen, anses den for å være en rutingsløyfe og forkastes for å hindre nettverket fra overbelastning og uendelige sløyfer.

Når en pakke når sitt 15. hopp, bestemmer RIP-enheten som mottar den at det er en rutesløyfe og forkaster pakken. Dette sikrer at pakken ikke fortsetter å bli videresendt i det uendelige innenfor nettverket. Denne mekanismen hjelper også til med å forhindre at feil rutinginformasjon sprer seg gjennom nettverket.

RIP bruker hopptellingen som en beregning for å bestemme den beste veien til en destinasjon. Hver gang en pakke sendes fra en enhet til en annen, økes hopptellingen med 1. Når flere ruter er tilgjengelige, velger RIP ruten med lavest hopptelling.

Ved å begrense det maksimale antallet hopper, hjelper RIP med å forhindre rutingsløyfer, opprettholder nettverksstabilitet og forenkler rutingprosessen i nettverket.