Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP)-konfigurasjon refererer til prosessen med å sette opp og administrere DHCP-tjenesten på et nettverk for å automatisk tildele IP-adresser, subnettmasker og andre nettverksparametere til enheter som kobles til nettverket.

DHCP er en nettverksprotokoll som lar enheter på et nettverk hente en IP-adresse og andre nettverksinnstillinger fra en sentral DHCP-server. Ved å bruke DHCP kan nettverksadministratorer sentralt administrere IP-adresseallokering, noe som gjør det enklere å legge til eller fjerne enheter fra nettverket og sikre at alle enheter har gyldige IP-adresser.

For å konfigurere DHCP må nettverksadministratorer sette opp en DHCP-server og spesifisere nettverksinnstillingene som skal tilordnes enheter. Dette innebærer vanligvis å spesifisere IP-adresseområdet som DHCP-serveren kan tilordne, subnettmasken, standard gateway og DNS-serveradressene.

Når DHCP-serveren er konfigurert, vil enheter som kobles til nettverket automatisk motta en IP-adresse og andre nettverksinnstillinger fra DHCP-serveren. Dette gjør at enheter enkelt kan koble seg til nettverket og kommunisere med andre enheter på nettverket uten å kreve manuell konfigurering av nettverksinnstillinger.

DHCP-konfigurasjon er en viktig oppgave i nettverksadministrasjon, da den sikrer at enheter på nettverket har gyldige IP-adresser og kan kommunisere med hverandre. Det forenkler også nettverksadministrasjonen ved å sentralisere IP-adressetildeling og redusere behovet for manuell konfigurering av nettverksinnstillinger.