Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP) er en nettverksprotokoll som automatisk tildeler IP-adresser til enheter koblet til et nettverk. DHCP Request-Reply Options for Automatic Configuration (DORA)-prosessen er en del av DHCP-protokollen som lar enheter be om ytterligere konfigurasjonsinformasjon fra DHCP-serveren.
Slik fungerer DORA-prosessen:
1. DHCP Discover:En enhet som trenger en IP-adresse sender en DHCP Discover-melding på nettverket. Denne meldingen inneholder enhetens maskinvareadresse (MAC-adresse) og annen relevant informasjon.
2. DHCP-tilbud:DHCP-servere på nettverket mottar DHCP Discover-meldingen og svarer med DHCP-tilbudsmeldinger. Hver DHCP-tilbudsmelding inkluderer en foreslått IP-adresse, nettverksmaske, standard gateway og andre konfigurasjonsalternativer.
3. DHCP-forespørsel:Klientenheten evaluerer DHCP-tilbudsmeldingene mottatt fra forskjellige DHCP-servere. Den velger en av de tilbudte IP-adressene og sender en DHCP-forespørselsmelding til den valgte serveren.
4. DHCP-bekreftelse:DHCP-serveren bekrefter klientenhetens forespørsel ved å sende en DHCP-bekreftelsesmelding (DHCPACK). DHCPACK-meldingen bekrefter IP-adressetildelingen og gir eventuelle ekstra konfigurasjonsalternativer som klienten ber om.
Under DORA-prosessen kan klientenheten inkludere spesifikke alternativer i DHCP-forespørselsmeldingen for å be DHCP-serveren om ytterligere konfigurasjonsinformasjon. Disse alternativene er definert av Internet Engineering Task Force (IETF) og har unike alternativkoder.
Noen av de vanlige DHCP-alternativene som brukes i DORA-prosessen inkluderer:
- Alternativ 1:Nettverksmaske
- Alternativ 3:Ruter (Standard Gateway)
- Alternativ 6:DNS-servere (domenenavnsystem)
- Alternativ 15:Domenenavn
- Alternativ 50:Forespurt IP-adresse (klientlevert)
- Alternativ 55:Parameterforespørselsliste
DHCP-serveren er ansvarlig for å gi den forespurte konfigurasjonsinformasjonen i DHCP-bekreftelsesmeldingen.
Ved å bruke DORA-prosessen kan DHCP-klienter automatisk få ikke bare en IP-adresse, men også ytterligere nettverkskonfigurasjonsinnstillinger som er nødvendige for å koble til og kommunisere på nettverket. Dette forenkler prosessen med å konfigurere et stort antall enheter på et nettverk og sikrer konsistens i nettverkskonfigurasjonen.
