Klassisk TCP refererer til den opprinnelige implementeringen av Transmission Control Protocol (TCP), som ble standardisert i 1981 som en del av Internet Protocol Suite. Det er fortsatt mye brukt i dag for ulike nettverksapplikasjoner og tjenester.

Kennetegn ved klassisk TCP:

1. Tilkoblingsorientert: Klassisk TCP etablerer en virtuell punkt-til-punkt-forbindelse mellom to endepunkter før utveksling av data. Dette sikrer pålitelig levering av data og gir funksjoner som flytkontroll og unngåelse av overbelastning.

2. Pålitelig datalevering: Klassisk TCP bruker mekanismer for å garantere pålitelig levering av data. Den inkluderer mekanismer som sekvensnumre, bekreftelser, retransmisjoner og algoritmer for overbelastningskontroll.

3. Flytkontroll: Klassisk TCP bruker en mekanisme kjent som "sliding window protocol." Denne mekanismen regulerer dataflyten mellom sender og mottaker, og forhindrer at nettverket blir overveldet av data.

4. Congestion Control: Klassisk TCP har innebygde algoritmer for overbelastningskontroll for å håndtere overbelastning av nettverket effektivt. Disse algoritmene justerer overføringshastigheten dynamisk basert på nettverksforhold for å unngå overbelastning av nettverket og for å oppnå effektiv dataoverføring.

5. Tidsavbrudd og reoverføringer: Klassisk TCP bruker tidsavbruddsmekanismer og reoverføringer for å håndtere tapte eller forsinkede datapakker. Når en bekreftelse for en sendt datapakke ikke mottas innen en bestemt tidsramme, sendes pakken på nytt for å sikre leveringen.

Sammendrag:

Klassisk TCP gir pålitelig og effektiv dataoverføring ved å etablere en tilkoblingsorientert kommunikasjon, bruke pålitelige dataleveringsmekanismer, implementere flytkontroll, inkludere algoritmer for overbelastningskontroll og bruke tidsavbrudd og retransmisjonsmekanismer. Mens klassisk TCP fortsatt er grunnlaget for moderne TCP-implementeringer, har det blitt gjort fremskritt og modifikasjoner for å forbedre ytelsen og møte ulike nettverkskrav gjennom årene.