Duplekstelegrafi er en metode for telegrafisk overføring som muliggjør toveiskommunikasjon over en enkelt ledning. Dette oppnås ved å bruke to forskjellige frekvenser, en for hver kommunikasjonsretning. Den første vellykkede duplekstelegrafen ble oppfunnet av Thomas Edison i 1874.

Duplekstelegrafi fungerer ved å bruke en differensialmottaker, som er i stand til å skille mellom de to forskjellige frekvensene. Når et signal sendes fra den ene enden av ledningen, vil mottakeren i den andre enden kun fange opp signalet som er på riktig frekvens. Dette gir mulighet for toveis kommunikasjon over en enkelt ledning.

Duplekstelegrafi var et stort gjennombrudd innen kommunikasjonsteknologi, da det muliggjorde mye mer effektiv bruk av telegrafledninger. Før duplekstelegrafi kunne hver telegraftråd bare brukes til kommunikasjon i én retning om gangen. Dette betydde at hvis to personer ønsket å kommunisere med hverandre, måtte de bruke to forskjellige telegrafledninger. Duplekstelegrafi tillot toveiskommunikasjon over en enkelt ledning, noe som doblet effektiviteten til telegrafledninger.

Tosidig telegrafi ble brukt mye på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Imidlertid ble den etter hvert erstattet av mer avanserte kommunikasjonsteknologier, som telefon og radio.