Subnetting er en metode for å dele en enkelt IP-adresse i flere, mindre nettverk, hver med sin egen unike subnettadresse. Dette gjøres ved å låne biter fra vertsdelen av IP-adressen og bruke dem til å lage en subnettmaske.

Når enheter på et lokalnett er konfigurert med subnettinformasjon, bruker de det til å finne ut hvilke andre enheter som er på samme subnett og hvilke enheter som er på ulike subnett. Denne informasjonen brukes til å rute trafikk riktig og for å sikre at kun autoriserte enheter har tilgang til visse ressurser.

For eksempel, hvis en enhet på et LAN har IP-adressen 192.168.1.100 og en subnettmaske på 255.255.255.0, kan den fastslå at alle andre enheter med IP-adresser i området 192.168.1.1 til 192.168.1.255 er på samme subnett. . Enheter med IP-adresser utenfor dette området er på forskjellige undernett.

Denne informasjonen brukes av enheten for å rute trafikken riktig. For eksempel, hvis enheten ønsker å sende trafikk til en annen enhet på samme subnett, vil den sende trafikken direkte til den enheten. Men hvis enheten ønsker å sende trafikk til en enhet på et annet subnett, vil den sende trafikken til standardgatewayen, som vanligvis er en ruter. Ruteren vil da videresende trafikken til riktig subnett.

Subnettinformasjon brukes også for å sikre at bare autoriserte enheter har tilgang til visse ressurser. For eksempel, hvis en filserver er konfigurert til å bare tillate tilgang fra enheter på et spesifikt delnett, vil ikke enheter fra andre delnett kunne få tilgang til filserveren.

Oppsummert brukes subnetting til å dele en enkelt IP-adresse i flere, mindre nettverk, hver med sin egen unike subnettadresse. Enheter på et LAN bruker denne informasjonen til å finne ut hvilke andre enheter som er på samme undernett og hvilke enheter som er på forskjellige undernett. Denne informasjonen brukes til å rute trafikk på riktig måte og for å sikre at kun autoriserte enheter har tilgang til visse ressurser.