BOOTP og DHCP er to metoder for eksternt konfigurere PC-er i et nettverk. Den Bootstrap Protocol er den eldste av de to og Dynamic Host Configuration Protocol er basert på BOOTP prosedyrer . Begge systemene distribuere IP-adresser fra en pool når nettverket PCer først starter opp . IP-adresser er definert av Internet Protocol og alle datamaskiner må en for å koble til Internett . BOOTP

Bootstrap Protocol dateres tilbake til 1985 , og ble opprinnelig opprettet for å administrere diskløse arbeidsstasjoner . En diskløse arbeidsstasjoner er avhengig av en sentral server for alle funksjoner, inkludert operativsystemet . Men å være diskløse , betyr det ikke har en "boot sektor . " The boot sektor er et område av minnet som automatisk utfører når en PC startes opp. Uten lageret for å holde disse programmene , er de diskløse arbeidsstasjoner helt avhengig av den eksterne serveren for sine instruksjoner. Før den kan kommunisere med serveren , men det er behov for en IP-adresse . BOOTP begynner når arbeidsstasjonen starter opp . Det er ikke bare tildeler en IP-adresse , men henter en instruksjon program for å laste inn arbeidsstasjonen minne.
DHCP

Dynamic Host Configuration Protocol ble første gang utgitt i 1993 og bygget på Bootstrap Protocol prosedyrer. DHCP kan samhandle med datamaskiner etter den Bootstrap Protocol fordi den bruker den samme meldingen struktur . Designerne av DHCP opprinnelig hadde to roller for protokollen - å oppdatere nettverksinnstillingene på datamaskiner i nettverk og å distribuere IP-adresser. I implementeringer , er DHCP bare brukes som en IP-adresse tildeling system .
Sammenligning

BOOTP og DHCP har flere likheter enn forskjeller. DHCP var basert på BOOTP og låner sine prosedyrer og melding struktur . DHCP ble skrevet for å være kompatibel med BOOTP , men kutter ut en del av BOOTP ansvar . BOOTP er ikke bare leverer IP-adresser , det er også i stand til å lage et nettverk Bootstrap Program tilgjengelig for datamaskiner i nettverket . Dette programmet inneholder oppstart instruksjoner for datamaskinen. DHCP krever ikke en fil som skal overføres til klienten fordi dens budskap definisjonen inneholder flere felt som kommuniserer innstillinger i selve meldingen , i stedet for i en egen fil .
Future

IP adresse plass er nesten brukt opp . Å forsinke utmattelse av IP-adresser store nettverk og Internett-leverandører ikke lenger tildele en dedikert IP -adresse til hver nettverket medlem . I stedet opprettholder nettverk en pool av færre IP-adresser enn antall datamaskiner på nettverket. Dette er fordi ikke alle medlemmene vil være aktiv på samme tid , og så IP-adresser blir brukt om igjen og bare allokert til datamaskiner som trenger tilgang til Internett. DHCP inneholder en tidsbegrensning på tildele IP-adresser , som er sett på som en mer effektiv metode enn BOOTP prosedyrer . BOOTP ble skrevet i en tid da alle datamaskiner ble tildelt faste IP-adresser , og deretter ble vedtatt for tildeling av dynamiske IP-adresser. Som en senere utvikling av BOOTP , DHCP er sett på som den overlegne protokollen av de to.