? The Internet Protocol , ofte referert til som IP , gjør at data du sender og mottar over Internett for å nå rett sted. Hver datamaskin har en IP-adresse som fungerer som en postadresse. På IP begynnelse , fordelt dens skapere adressene i blokker , med hvert nettverk tildelt en av disse adresse blokker . Flere forskjellige klasser eksisterte, med klasse A nettverk være den største og klasse C den minste . The Internet Protocol
Internet Protocol er ansvarlig for å levere data over Internett.

Internet Protocol er ansvarlig for at dataene du sender inn i nettverket når den andre enden . IP er et pakkesvitsjet protokoll der data blir hakket opp i små pakker som sendes enkeltvis i stedet for som en kontinuerlig datastrøm . Foreløpig er det to versjoner av IP i bruk - IPv4 har vært i bruk siden 1982 og er uten tvil den mest brukte , Internet Engineering Task Force opprettet IPv6 i 1998 , men det har ennå ikke allment vedtatt
< . br >
IP -adresser
IP sikrer at du kun mottar data ment for datamaskinen.

Hver datamaskin koblet til Internett har en IP-adresse . Den nåværende versjonen , IPv4 , bruker en 32 -bit binært tall , gir det litt over fire milliarder adresser. IPv4-adresser er vanligvis skrevet i " prikkete - desimal " form for å gjøre dem lettere å lese, for eksempel 98.124.249.20 . Tidlig i 2011 , den amerikanske Registry for Internet Numbers tildelt de siste ubrukte IPv4-adresser . Dette betyr innføringen av IPv6 vil sannsynligvis øke raskt fra nå av.

IP-adresser Klasser

I sin opprinnelige design, var IPv4-adresser " classful , " som betyr at de ble delt inn i blokker med hvert nettverk tildelt en annen adresse blokk . Disse blokkene tilhørte en av tre klasser , basert på hvor mange datamaskiner var i et nettverk. Klasse A nettverk var den største, med om lag 16 millioner adresser , hadde klasse B om 65 000 og klasse C hadde 256 . Totalt klassesystemet tillatt for to millioner separate nettverk .
Classless adressering

classful adressering var ineffektive med mange adresser blir bortkastet . I 1993 IETF flyttet til en ordning som kalles Classless Inter - Domain Routing . I CIDR , er adressene delt vilkårlig , i henhold til hvor stort nettverket er . Slash notasjon betegner dette , for eksempel 170.125.80.0 /8 . Tallet etter skråstreken sier hvor mange biter er tilgjengelig for adresser i nettverket. Dette gjør det mulig å beregne hvor stort nettverket er - 256 datamaskiner i vårt eksempel
annen adresse Klasser

Noen klasser av adresse fortsatt eksisterer. . Klasse D -adressene brukes til multicasting , brukes til å sende de samme data til mange forskjellige brukere. Klasse E adresser er for eksperimentell bruk . Det er også adresser er reservert for private nettverk . De vanligste private adresser starte 192.168 og disse er vanligvis brukes av hjemme-rutere . Endelig er det spesielle adresser som kalles loopback -adresser som gjør at en datamaskin til å sende data til seg selv. Den vanligste loopback adresse er 127.0.0.1 .