Sone A1 refererer til den første konsentriske sonen i Hoyt-modellen for urban arealbruk. Hoyt-modellen ble utviklet av Homer Hoyt på 1930-tallet, og antyder at byer utvides i en serie konsentriske sirkler, hver med distinkte arealbruksegenskaper.

Her er en oversikt over sone A1 i Hoyt-modellen:

1. Plassering: Sone A1 representerer den innerste sonen i byen, rundt det sentrale forretningsdistriktet (CBD).

2. Arealbruk: Sone A1 er preget av tett nærings- og detaljvirksomhet. Denne sonen inkluderer kjøpesentre, varehus, spesialbutikker, restauranter, teatre og andre underholdningssteder. Fokus er på å tilby et mangfold av varer og tjenester til både innbyggere og besøkende.

3. Bygningstyper: Sone A1 er kjent for sine høye bygninger, inkludert skyskrapere og kommersielle strukturer i flere etasjer. Disse bygningene fungerer ofte som kontorer, hoteller og leilighetskomplekser. Høyhusene skaper et tett og levende bymiljø.

4. Transport: Sone A1 har vanligvis utmerkede transportforbindelser på grunn av sin sentrale beliggenhet. Denne sonen er godt betjent av offentlige transportmuligheter, som metrolinjer, bussruter og drosjetjenester. Enkel tilgang til transport muliggjør effektiv bevegelse av mennesker og varer i byen.

5. Befolkningstetthet: Sone A1 er preget av høy befolkningstetthet. Dette er fordi området tilbyr enkel tilgang til ulike fasiliteter, noe som gjør det attraktivt for både bolig- og næringsformål. Høyere arealverdier og begrenset plass oppmuntrer til vertikal utvikling, noe som resulterer i tette boligstrukturer.

Hoyt-modellen gir en grunnleggende forståelse av urbane arealbruksmønstre og har bidratt til å forme byplanlegging og utviklingsteorier. Det er imidlertid viktig å merke seg at bystrukturer kan variere basert på spesifikke geografiske, økonomiske og sosiale faktorer.