Den fysiske adressen til en enhet på et datanettverk er lagret i dens nettverksgrensesnittkontroller (NIC). NIC er en maskinvarekomponent som lar en datamaskin koble seg til et nettverk. Hvert nettverkskort har en unik fysisk adresse, som er tildelt av produsenten. Den fysiske adressen er også kjent som MAC-adressen (Media Access Control-adressen) eller Ethernet-adressen.

Den fysiske adressen er lagret i NICs fastvare, som er en type ikke-flyktig minne. Dette betyr at den fysiske adressen er permanent lagret i NIC og ikke kan endres. Den fysiske adressen brukes av nettverkssvitsjer og rutere for å videresende trafikk til riktig destinasjonsenhet.

Når en datamaskin er koblet til et nettverk, vil NIC sende ut periodiske "ARP (Address Resolution Protocol)"-forespørsler. Disse forespørslene inneholder den fysiske adressen til NIC og IP-adressen til datamaskinen. Nettverkssvitsjer og rutere bruker ARP-forespørslene til å lære de fysiske adressene til enhetene på nettverket. Denne informasjonen brukes deretter til å videresende trafikk til de riktige destinasjonsenhetene.

Den fysiske adressen er en viktig del av datamaskinens nettverkskonfigurasjon. Den lar enheter på nettverket identifisere hverandre og kommunisere med hverandre.