Her er to måter et nettverksvert bestemmer IP -adressen til standard gateway:

1. dynamisk vertskonfigurasjonsprotokoll (DHCP):

* Dette er den vanligste metoden. Når en vert starter opp eller blir med et nettverk, sender den en DHCP -forespørsel til en DHCP -server.

* DHCP -serveren svarer med en konfigurasjonspakke som inkluderer IP -adressen til standard gateway, blant andre innstillinger som vertens egen IP -adresse og undernettmaske.

2. statisk konfigurasjon:

* Nettverksadministratoren kan konfigurere standard gateway IP -adresse manuelt på verten.

* Dette gjøres vanligvis i operativsystemets nettverksinnstillinger.

* Denne metoden er mindre vanlig enn DHCP, men den er nyttig i situasjoner der DHCP ikke er tilgjengelig eller hvor en spesifikk gateway må brukes av sikkerhet eller andre årsaker.

Sammendrag:

* DHCP: Automatisk, effektiv og mye brukt.

* statisk konfigurasjon: Manuell, mindre vanlig, men gir mer kontroll.