Nettverksadministratoren skal bruke en privat IP -adresseblokk for det interne nettverket. Her er grunnen:

* nat (nettverksadresseoversettelse): Den ene offentlige IP -adressen som er tildelt av ISP kan brukes med NAT for å la alle 22 verter på det interne nettverket få tilgang til Internett. NAT oversetter private IP -adresser som brukes i nettverket til den enkelt offentlige IP -adressen når de kommuniserer med omverdenen.

* Privat IP -adresseområde: Private IP -adresser er spesielt designet for interne nettverk og er ikke rutbare på det offentlige internett. Dette sikrer sikkerhet og forhindrer konflikter med andre nettverk. Følgende private adresseblokker brukes ofte:

* 10.0.0.0 - 10.255.255.255: Denne blokken kan støtte opptil 16 777 214 verter.

* 172.16.0.0 - 172.31.255.255: Denne blokken kan støtte opptil 1.048.574 verter.

* 192.168.0.0 - 192.168.255.255: Denne blokken kan støtte opptil 65 534 verter.

Eksempel:

Nettverksadministratoren kunne velge 192.168.0.0/24 Network, som gir mulighet for opptil 254 verter. De vil deretter tildele IP -adresser innenfor dette området til de 22 vertene på det interne nettverket. Ruteren som kobler det interne nettverket til Internett, vil bruke NAT til å oversette de private IP -adressene til den eneste offentlige IP -adressen.

Viktig merknad: Den spesifikke private IP -blokken som er valgt avhenger av nettverksstørrelsen og fremtidige skalerbarhetsbehov.