1. Lav trefffrekvens :Direkte kartlagt cache lider av en lav trefffrekvens sammenlignet med andre cache-design, for eksempel sett-assosiative eller fullt assosiative cacher. Dette skjer fordi hver minneblokk kan tilordnes bare én cache-plassering. Hvis den ønskede minneblokken ikke er til stede i hurtigbufferen, resulterer det i en cache-miss, noe som fører til en høyere miss-rate.

2. Konfliktmisser :Direkte kartlagt cache er mottakelig for konfliktmisser, som oppstår når flere minneblokker tilordnes til samme cache-linje. Når en ny minneblokk lastes inn i hurtigbufferen, kan den kaste ut en tidligere lastet blokk som tilhører en annen minneadresse, noe som fører til en konfliktmiss. Konfliktmisser kan påvirke bufferens ytelse betydelig, spesielt for applikasjoner med store datasett.

3. Begrenset parallellisme :Direkte kartlagt cache begrenser potensialet for parallellitet ved tilgang til minne. Siden hver minneblokk kan tilordnes bare én hurtigbufferplassering, kan flere prosessorer eller kjerner som prøver å få tilgang til forskjellige minneblokker som tilordnes samme hurtigbufferlinje føre til serialisering, noe som reduserer den totale ytelsen.

4. Deterministisk utkastelsespolicy :Direkte kartlagt cache bruker en deterministisk eviction policy, der den minst nylig brukte (LRU) blokken blir kastet ut når en ny minneblokk lastes inn. Denne utkastelsespolicyen kan være ineffektiv i noen tilfeller, da den kan kaste ut blokker som brukes ofte, men som midlertidig ikke er tilgjengelig.

På grunn av disse ulempene er direkte kartlagte cacher ikke mye brukt i moderne høyytelsessystemer. I stedet foretrekkes sett-assosiative cacher eller fullt assosiative cacher, som tilbyr høyere trefffrekvens, reduserte konfliktmisser og forbedret parallellitet.