The Bootstrap Protocol er eldre enn Dynamic Host Configuration Protocol . DHCP ble utviklet fra plattformen av BOOTP- prosedyrer , og så DHCP er generelt ansett som en forbedring på BOOTP. De to systemer er vanligvis betraktes som alternative metoder og noen ganger om hverandre for å distribuere IP-adresser. IP -adresser

IP-adresser er definert av Internet Protocol . Dessverre er antall tilgjengelige adresser under denne ordningen løper ut og så store nettverk og Internett-leverandører vedlikeholde en liste over IP-adresser og fordele dem til nettverkets medlemmer når de krever Internett-tilgang . Dette kalles dynamisk IP-adressering . BOOTP ble opprettet i 1985 før dynamiske IP-adresser eksisterte. Den ble utviklet med forestillingen om at hver datamaskin ville bli tildelt en fast IP-adresse . Dette kalles statisk IP-adressering . Dynamisk IP-adressering tillater nettverk for å opprettholde færre IP-adresser enn antall datamaskiner på deres system . Dette er fordi det er beregnet at ikke alle datamaskiner vil være aktive samtidig .
DHCP
p Som en senere oppfinnelse , har DHCP forbedringer på BOOTP -modellen . DHCP bruker BOOTP prosedyrer og melding struktur for IP -adresse forespørsel og levering. Men utvidet det feltene i meldingen format å inkludere konfigureringsinstruksjonene . BOOTP krever at datamaskinen til å sende ut en ny forespørsel om en boot -fil med konfigurasjon detaljer når det har fått sin IP -adresse . Singelen fase drift av DHCP er klassifisert som en fordel over BOOTP to- fase prosessen .
BOOTP vs DHCP

DHCP og BOOTP begge deler ut IP -adresser til datamaskiner for en begrenset periode. Når en IP-adresse er tildelt , kan en datamaskin slutte å bruke det , men være ute av stand til å formelt returnere det til bassenget . Dette vil inntreffe i tilfelle av en kollisjon , eller hvis maskinen ble brått slått av. DHCP har en standard åtte dagers leieavtale for en adresse tildeling, men denne span settes vanligvis til en kortere periode. BOOTP er designet for statisk IP adresse tildeling og har en 30 -dagers standard leiekontrakt . Dette betyr tapte IP-adresser vil forbli tapt og ikke kommet i en lengre periode enn i samme situasjon med DHCP.
Renewal

BOOTP ikke har noen fornyelse prosedyrer. DHCP gjør at datamaskiner til å utvide sin tak i en adresse ved å søke om fornyelse. Dette betyr kortere leiekontrakter er praktisk , fordi videreført brukere vil utvide sine leieavtaler gjentatte ganger. Kortere leiekontrakter betyr tapte IP-adresser kan gjenopprettes raskere. DHCP -klienten har også muligheten til å søke om en utvidelse til en annen server enn den som de fikk sin leieavtale. Dette gjør at flere DHCP-servere til å dekke for hverandres nedetid .